10-15/6: Blant Hurdals sauer og fiskevann

Søndag 10/6:

Vi kan ikke dra langt på ferie pga rygger som ikke takler å sitte i bil, så denne hytta i Hurdal virket dermed perfekt – 10,7 mil – det tok bare 1 time og 20 min å kjøre dit:

Morten og en kamerat hadde allerede vært der noen dager, men Morten måtte innom sykehuset kvelden før og sy mange sting i beinet pga et fall på fisketur 😦

Det ble ganske raskt klart at Vidars rygg ikke hadde tålt kjøreturen – eller kanskje var det en kombinasjon av at kjøreturen ble etterfulgt av å sitte og se fotballkamp….  Vi prøvde oss på en liten tur oppover veien fra hytta, men ryggen hans ble verre, og vi måtte gi opp.

Mandag 11/6:

Sol og fint vær, men Vidar hadde fortsatt ryggproblemer. Dette så ikke lovende ut, for hva annet er det å finne på i Hurdal enn å gå turer….

På ettermiddagen var han bedre og mente vi skulle gå en liten tur 🙂 Vi trodde turen skulle bli veldig kort, fiskestanga ble med, men verken ekstra klær eller mat. Vi gikk oppover veien langs elva, inn på kjerreveien mot Fjellsjøen, og oppover på veldig rette veier bar det også der:

Winnies sladretrening i praksis: Hun ser sauene og bråsnur mot meg for å få godbit. Hun slikker seg allerede om munnen :

Aldri har jeg sett SÅ mange hunde-, menneske- og turglade sauer som i Hurdal:

Hele flokken ble med oss på tur, men ble stoppet av feristen:

Vi ser Fjellsjøen i det fjerne, Vidars rygg er bedre, og vi bestemmer oss for å fortsette ned dit:

Sol og fint vær, og den flinke sladrehunden har passert mange sauer i slakt bånd:

Fortsatt sol da vi kom til Fjellsjøen, hvor vi gikk ut på en myr:

Vi gikk til et sted mer velegnet for å fiske, og så mørke skyer nærme seg:

Vidar hadde bare såvidt fått kastet ut snøret da det begynte å pøse ned. Han hadde ikke regntøy med, og ble gjennomvåt. Vi startet på den 4 km lange veien tilbake til hytta, og først da vi var nesten framme ved hytta, sluttet det å regne.

Tirsdag 12/6:

Vidar våknet opp med en skikkelig forkjølelse etter gårsdagens tur uten regntøy, men tur måtte vi ut på. Vi gikk nedover veien og ser Skrukkelisjøen, som er målet for turen:

Vi møter igjen tur- og hundeglade sauer i mange omganger. Alle sauer ser ut til å lyse opp i glede når de får øye på oss, og de kommer løpende mot oss.  Sauer må ha det godt i Hurdal 🙂  Winnie er ikke helt sikker på om hun tør hilse, men de endte snute mot snute (uten at jeg fikk tatt bilde av det):

Winnie er ikke helt trygg når sauen kommer mot, så Winnie «snakker» det språket hun kan: En tungespiss som stikker ut av munnen bør dempe sauen så den ikke kommer nærmere, ikke sant:

Neida, det hjalp ikke – men å bøye seg ned og starte lek, det språket må den vel skjønne:

Neida, ingen sauer ville leke 😦  Men – de ble stående rolig og se på Winnie etterpå:

Det var idyllisk ved Skrukkelisjøen, og vi fant en fin plass hvor vi tenkte å tilbringe resten av dagen:

Men – det samme som igår skjedde: Så fort Vidar fikk snøret ut i vannet, begynte det å regne, og det stod en sportsfisker i regntøy med sine våte hund ved vannkanten:

Det regnet mer og mer, og til tross for at det var store gran- og bjerketrær å søke ly under, og til tross for regntøy, varme pølser og kvikklunsj, ble det etter en stund ikke særlig hyggelig å være der. Vi begynte på den laaaange og bratte veien opp til hytta.

Onsdag 13/6:

Den dagen det blir opphold og sol, da skal vi gå til Fjellsjøkampen, Akershus’ høyeste fjelltopp!   Vel – det blir ikke idag heller – tåke og lett regn på morgenen, og vi går for plan B, som er en fisketur til vannene som ligger lenger oppover veien. Etter vel 3 km gikk elva over en bro, det var veiskille og skilt:

Ingen skilter i den retningen vi har tenkt oss, men i følge kartet er det nok ennå et par-tre kilometer å gå dit. Vidar fisker litt i elva på veien oppover, og da han dukker fram igjen, blir Winnie så glad at hun starter på en lekerunde, og kommer haltende tilbake

NEI!!!! IKKE NÅ IGJEN   Hva skal man gjøre i Hurdal når man ikke kan gå tur, og vi har jo ikke kommet i gang med agilitytrening etter forrige skade i april ennå….

Vi setter oss ned og trøstespiser. Vi hadde med mye mat, for vi hadde jo planlagt en lang tur, og vi spiser like godt opp alt sammen:

Forhåpentlig er Winnie bedre etter matpausen!  Neida – hun halter fortsatt. Etterhvert blir det tydelig at det er høyre forlabb som skaper problemer, mens det var venstre i april.  Vi regner med at vi må gi opp fisketuren og begynner på de over 3 km tilbake til hytta.

Etter en kilometer stopper en bil ved siden av oss, og en hyggelig mann spør om vi har fått noe fisk. Han forteller at det er en sti inn til en fin fiskeplass ved Dammtjern bare 100 m foran oss. Vi bestemmer oss for å gå dit – sikkert fint for Winnie å få hvile litt mer før vi går de siste to kilometerne hjem.

Lurt å snakke med kjentfolk! Vi hadde passert Dammtjern og konkludert med at det nyttet ikke komme ned til vannet, men det gjorde det så absolutt! En riktig idyllisk plass hvor fisken vaket:

Vi slo oss ned, og Vidar fikk snøret ut i vannet UTEN at det begynte å regne – faktisk tittet sola fram:

Winnie virket bedre der hun balanserte fra stein til stein i vannet:

OG på land, men det kunne jo gått an å sitte i ro…:

Winnie rakk å lære Candy og Corys store interesse for duppen og fiskesnøret, men med litt trening var hun ikke like gal som de andre to da duppen skulle kastes ut. Men – det var ikke snakk om å sitte i ro – hun ville helst stå på samme stein som Vidar så hun fikk fulgt ordentlig med:

Litt i ro greide Winnie være (jeg også):

Vi var fornøyd med dagens fangst på to pene ørret og en liten abbor og startet på hjemveien. Da viste det seg at Winnie var langt fra bedre, hun haltet mer, hun gikk, det var helt umulig å få henne til å trave. Vi måtte bytte på å bære henne hvis vi skulle rekke fotballkampen på TV’n. Heldigvis var det nedoverbakker, men likevel veldig tungt å bære henne 2 km!

TV’n hadde enten sort skjerm eller viste «Jacob Weidemann-bilder» i flotte farger, så den ble raskt skrudd av til fordel for radio og lesestoff.

Torsdag 14/6:

Nystekt ørret til frokost 🙂 Oppholdsvær hele dagen, men Winnie haltet fortsatt, riktignok mye mindre enn igår, men det ble bare 4-5 korte turer og avslapning resten av dagen. Vidar gikk ut på fisketur langs elva, og Winnie stod ved verandagjerdet og tittet ut og ventet mesteparten av de to timene han var borte.

Fredag 15/6:

Regnvær da vi stod opp, og det var bare å gjøre seg klar til hjemreise. Turen hjem gikk veldig raskt – utrolig å ha vært på ferie SÅ kort hjemmefra 🙂

Jeg gikk en liten tur hjemme med Winnie på kvelden, og hvis hun haltet, var det så lite at jeg aldri ble helt sikker på om hun gjorde det.

Lørdag 16/6:

Morgentur langs elva på litt over 1 km – vi greide lure regnværet og så faktisk sola 🙂 Jeg så en liten antydning til halting da vi var nesten hjemme igjen, og det var lite traving opp veien, men inne travet hun fint avgårde uten halting.

4 tanker på “10-15/6: Blant Hurdals sauer og fiskevann

  1. Bildet av sauene ved feristen var veldig morsomt! Alle er virkelig fokuserte og ser samme veien. Den fremste bjellesauen er skikkelig bred i ansiktet, og bjellesauen til høyre er rosaspraglete på nesen 🙂

    Jan Erik dro forresten på hyttetur fredag, først slet de med at TV-en ikke fungerte, og søndag fikk de motorstopp og ble deretter påkjørt bakfra. Bilen havnet på verksted i Hønefoss og de tok bussen hjemover…

    Liker

Det er hyggelig med en kommentar:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s