Vippe-innlæring

INNLÆRING AV VIPPA

 Photobucket

1) Tilvenning til lyd/bråk:

Eier har hunden i bånd i den avstand til vippa som hunden takler. En medhjelper slår vippa i bakken, og hunden får godbit for hvert smell på samme måte som når klikkeren innlæres (godbit for hvert klikk), for hunden skal senere læres opp til å jobbe for å få fram dette smellet. Blir hunden redd, gå lenger vekk fra vippa.
Video av desensitivisering til vippelyd: http://www.youtube.com/watch?v=johDuyuzvJE
(hundene kan med fordel starte lenger vekk fra vippa enn hva som gjøres her).

2) Tilvenning til bevegelse:

Bruk et bujaboard/vippebrett som kan være alt fra en bred planke, bordplate eller gammel skapdør. Midt under vippebrettet legger man først noe lite (f.eks. golfball, liten trepinne), og brettet settes på mykt underlag (ridehall, gress, teppe). Deretter flyttes vippebrettet til et hardt underlag (parkett, asfalt) eller høyden økes. Jeg begynner med golfball, øker til tennisball, og hvis bujaboardet er stort nok, kan ballen ende på størrelse med håndball. Om man velger hardt (= mer bråkete) underlag eller større ball først, spiller nok ingen rolle, det viktige er å gradvis øke vanskeligheten for hunden.

Video av bujaboard:
http://www.youtube.com/watch?v=cTZZjrxp104
Jeg går videre til neste punkt når bujaboardet blir SÅ morsomt eller SÅ ufarlig for hunden som dette videoklippet viser.

Jeg ser ingen hensikt med at hundene skal prøve vippa før de er trygge på bujaboardet og bråk.

3) Trening på vippenedgang med både bevegelse og bråk

Når hundene er trygge på både punkt 1 og 2, begynner «the bang game» på nedgangen, dvs. hundene skal like å få fram smellet når vippa slår i bakken.

For å unngå at bare nedgangen tas i konkurranser, bør muligens de bevegelser fører gjør, være veldig annerledes enn hva man gjør ellers i forbindelse med vippa: Når fører skal ha hunden opp på nedgangen, svinger han hunden rundt seg, og har helst bånd på hunden. De fleste i utlandet har sluttet å ha spesielle bevegelser som å svinge hunden rundt seg, så ikke så lett å finne slike videoklipp.

Video av fører som svinger hunden rundt seg:
http://www.youtube.com/watch?v=JyijN_q1210

Video av at oppgangen holdes oppe: http://www.youtube.com/watch?v=C0Q0Jbiq3lI
Jeg vil gjerne ha en medhjelper som holder oppgangen av vippa løftet opp – men en stol kan også brukes som vist på denne videoen. Jeg vil helst begynne med at vippenedgangen er helt nede på bakken (litt høyt på denne video’n). Jeg begynner med at hunden bare skal slå vippa ned 1 cm og øker gradvis.

To av/to på + belønning:
Av samme video sees hvordan belønningen gis for å få to av/to på, men fører skal ikke snu seg mot hunden når belønning gis, belønningen bør gis med hånd nærmest hunden, i fartsretningen og lavt mot bakken for å sikre bedre ryggvinkel og ikke føre til uønskede bevegelser fra oss (som senere må avlæres igjen)

To av/ to på eller alle fire labber på vippa?
Dette er opp til fører, men det anbefales ikke to av/to på for hunder under 10 kg pga tilbakeslaget vippa kan gi.

Vippas tilbakeslag sees ca 1 minutt og 10 sekunder ut i dette videoklippet: http://www.youtube.com/watch?v=nKdC7ZDZ910
Mange mener at vippas tilbakeslag kan skade hundens rygg, og at lette hunder derfor ikke bør ha to av/to på, men heller bli på vippa med alle fire labbene.

Nose touch /snute touch av target i tillegg?

Derom strides de lærde, og det samme gjelder for stigen og mønet. På noen av disse videoklippene brukes snute touch i tillegg til to av/to på.  Her et godt innlært eksempel på snute touch (og nok et eksempel på å greie seg uten hjelper, dvs. vippeoppgangen holdes oppe av pinnen på et hoppehinder): http://www.youtube.com/watch?v=dbYJee3J7g0

Nose touch – hvorfor og hvordan:
Fanny Gott har laget en god beskrivelse på nose touches – les mer her: http://www.klickerklok.se/blog/nose-touches/

Tren utenfor agilitybanen:
To av/ to på – evt kombinert med snutetouch – for både møne, stige og vippe –  kan med fordel trenes inn utenfor agilitybanen, for eksempel:

4) Løpe til enden av vippa

Jeg har regnet med at stigen allerede er tatt noen ganger, slik at hunden kan balansere og er vant til høyder – hvis ikke bør dette også trenes på først. Løpe til enden av noe og tilvenning til høyder, kan være lett å trene på også på tur: En litt høy stein eller en lav mur å balansere på, og du kan lære hunden at den bare får godbit ytterst på kanten.

Hvis du ikke er så heldig å ha en vippe som er justerbar i høyden, kan du selv sørge for å justere høyden, f.eks. ved å ha noe lavt  å sette under begynnelsen av vippa og under slutten av vippa.

Har du både høyt og lavt bord, kan du bruke begge deler. Har du kun ett bord, bør du bruke det høye bordet og finne noe å erstatte det lave bordet med.

Stabil vippe – så vippende vippe:
Det aller beste er om du greier å gjøre vippa så stabil at den ikke beveger seg. Først skal hunden bare lære å løpe til enden av vippa og stoppe der hvor vippa slutter.

Eksempel på hvordan lage vippa stabil:
(bildene er lånt fra Lise Hansens hjemmeside)

Etter at hunden har lært å løpe til enden av vippa  (bruk gjerne «ørevarmer» som beskrevet nedenfor),  kan det lønne seg å gå tilbake til punkt 3 noen ganger igjen. Så lages en liten høydeforskjell for å få bevegelse i vippa. Legg noe mykt  der hvor vippa skal slå ned for å dempe smellet.

Vippa kan gå fra det lave bordet til det høye bordet, eller fra det høye bordet til det lave bordet: http://www.youtube.com/watch?v=JNZUobodNpE

Du kan begynne med å la vippa slå ned mot det høye bordet, og når dette fungerer, kan du gå over til å la vippa slå ned mot det lave bordet: http://www.youtube.com/watch?v=y0rLYNHxJ5E   (Hjelperen ved vippenedgangen bør kunne droppes hvis ørevarmer med leverpostei settes på i enden av vippa).

Rask vippenedgang:
Tren mye på nedgangen – en video viser hvordan: http://youtu.be/ZIBVE_eT-ZE

Ørevarmer på vippa:
Hunden blir lett avhengig av førers bevegelser på vippa, men setter du ørevarmer/hårbånd (elastisk bånd)  på enden av vippa, og tar  leverpostei eller smøreost på dette båndet, behøver du ikke være redd for at hunden ikke stopper i enden av vippa, og du kan raskt konsentrere deg om føring isteden (se mer lenger ned).

Her et videoklipp av Winnie hvor båndet med leverpostei sees godt i begynnelsen av video’n: http://www.youtube.com/watch?v=aeNXK7S5gIg

De fleste hunder som har vært gjennom og blitt trygg på både bevegelse og bråk som beskrevet under punktene 1 til 3 over, vil stoppe i enden av vippa og spise leverpostei (bruk uansett bånd på hunden til å begynne med). Er hunden usikker og stresset, vil den oftest ikke spise, og det tyder på at man har gått for fort fram.

Medhjelper styrer vippa:
Vi trenger en medhjelper som stopper vippa fra å slå hardt ned i bakken/mot bordet, og fortrinnsvis bør denne medhjelper styre vippa fra vippas oppgang: http://www.youtube.com/watch?v=Lzo5iYe1FWw
Den høyre medhjelperen som bare gir godbit kan vanligvis droppes hvis det er satt ørevarmer med leverpostei på vippa. Hunder lærer raskt å løpe fram til medhjelpere som har godbiter, og det tar lenger tid å fjerne medhjelper enn et lite bånd på vippa.

Bli på vippa eller ikke?
Skal hunden bli på vippa til fører gir hunden beskjed om å gå av? Eller – skal smellet i bakken være frikommando for hunden så den da vet at den kan løpe videre? Dette må du ta stilling til og bestemme selv før hunden er klar til å ta vippa alene.


5) Gradvis uten hjelper/hjelpemidler

Hjelpemidler forsvinner gradvis:
Om du trenger å la vippa slå ned mot det lave bordet etter å ha slått mot det høye bordet, eller om du kan droppe bordet slik at vippa slår i bakken, vil være individuelt.

Vi beholder hjelper som styrer vippeoppgangen slik at vippa ikke slår hardt ned i bakken, og vi beholder båndet med leverpostei en stund fremover, dvs. så lenge at hunden alltid løper raskt til enden av vippa. 

Medhjelper begynner så å la hunden styre vippa mer og mer selv, og snart er medhjelper borte.

Båndet med leverpostei skal også gradvis fjernes, dvs. noen ganger er det der, noen ganger med leverpostei, noen ganger uten, og noen ganger er ikke båndet der i det hele tatt. Det kan også være en fordel å ha to bånd – ett bånd med tydelig avvikende farge fra vippa som benyttes i startfasen, og ett bånd som har omtrent samme farge som vippa, som vil være mindre synlig for hunden og lettere å fjerne. Båndet med leverpostei kan fjernes tidligere hvis du er sikker på at hunden ikke løper for langt slik at du begynner med unødvendige bevegelser for å stoppe hunden, noe som siden må avlæres.

FØRING OG VIDERE VIPPETRENING:


Ørevarmeren / det elastiske båndet med leverpostei bidrar til at hunden ikke blir så avhengig av førers posisjon, det blir lite å avlære etterpå, for fører lærer ikke hunden at fører snur seg mot hunden for å gi godbit eller for å sikre at hunden ikke raser ut i intet. Hjelper står ikke som lokkemiddel i enden av vippa med godbit, noe som kan lære hunden til å løpe helt ut bare når det står hjelper der. Ørevarmeren gir deg  mulighet til å begynne tidlig med føring i forbindelse med vippa, dvs. du kan ta framforbytte (mens hunden er opptatt med å spise leverpostei), og du kan ta bakbytte/krysse bak hunden, fordi hunden vil være fokusert fram mot leverposteibåndet. Du kan også øke sideveis avstand gradvis, du kan gå sideveis fra hunden, stå igjen i begynnelsen av vippa og la hunden ta vippa selvstendig eller løpe fra hunden når den går på vippa.

SKULDER-SKADER?

Etter å ha lært Winnie til å løpe helt ut til enden av vippa, og hun hadde fått raske og bra vippepasseringer, har jeg begynt å rose at hun stopper tidligere, og det har begynt å funke. Hvorfor gjør jeg nå det….?  Jo – det meste i agility er et valg.

I 2007 hadde Winnie en skulderskade. Hva det kom av, vet jeg ikke, men vippa slår veldig hardt ned i bakken. Selv om Winnie har fin vektforskyvning bakover, må nedslaget være belastende for skulderne. Dessuten – jeg er nysgjerrig, og jeg har fått tilfredsstilt litt av min nysgjerrighet: Jeg vet at jeg nå kan lære en hund som i utgangspunktet er redd for lyder til å synes at vippa er topp, til å løpe raskt til enden av vippa, til å bli der, og til å starte i full fart fra vippa.  Men – vil det gå like greit å lære Winnie til å ikke løpe helt til enden, men stoppe tidligere? Joda – det er bare å rose på riktig sted, men noen ganger er akkurat det litt vanskelig, men det går fremover 🙂

Laxmi Mehlwani (Fornebu dyreklinikk) – se blogginnlegg –   holdt foredrag for Skui-gjengen i januar 2009. I etterkant hadde jeg kontakt på mail med Laxmi om vippetrening, nettopp pga Winnies skulderskade. Jeg spurte om det var riktig at vippa kunne gi skulderskader, og om det var bedre at hunder læres opp til å legge seg ned på enden av vippa, slik border collier ofte gjør, selv uten å være lært opp til det:

Laxmi sjekket med sine kontakter i USA, og svaret var at det er en fordel å lære hunden å legge seg ned på enden av vippa mens vippa treffer bakken, for det ER riktig at vippenedslaget kan gi skade på hundens skuldre.

Så da skulle det ikke undre meg om jeg setter i gang med ny-innlæring av vippa for Winnie

Solveig Trippestad,

email: solvt@online.no

Én tanke på “Vippe-innlæring

  1. Tilbaketråkk: Huskeliste – progresjon agility-trening | Solveigs AGILITY-side og blogg

Det er hyggelig med en kommentar:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s