Engelsk ordtak:
Hvis du vil nyte livet, så nipp langsomt til detSol og sommer fortsatte….
Reprise på onsdagens sol og sommer fortsatte til og med lørdag, bare avbrutt av et skikkelig tordenvær på fredag kveld så jeg slapp å vanne den kvelden 
Etter det luktet det herlig ute, og det gikk an å puste igjen.
Varmt vær også på lørdagen som var Mortens første feriedag. Tommys ferie var da over etter å ha hatt 2 uker med sol og 30 grader.
Morten begynte sin ferie med bading mens pus var litt ute i bånd:
Best i skyggen:
Agility-trening og tur på Skui
Søndag våknet vi til regnvær, så da passet det fint for solskinnstroppen å ta en trening.
Tilstede på Skui: Gro, Kari, Malin (med både Enzo og Edda), Solveig
Det plasket ned fra vi kom på Skui, og selv om både yr.no og storm.no hadde lovt opphold fra kl 12, så vi ingenting til det.
Winnie og jeg utgjør en merkelig agility-ekvipasje for tiden: En hund som ikke skal hoppe og en fører som ikke skal løpe 
Hva gjør vi da på en agilitybane…. Joda – vi lager naturligvis en bane hvor jeg ikke må løpe og Winnie ikke må hoppe:
Det funket veldig fint – akkurat så mye løping at jeg taklet det, og det virket ikke som Winnie hadde problemer heller 
De andre satte bare inn et hopp midt mellom alle rørene, så de fikk jo virkelig en utfordrende bane
Deretter gikk 7 hunder og 4 eiere på tur i plaskregn i lysløypa overfor skolen. Vi passerte visstnok Ståvivannet – riktig idyllisk var det…..- også jeg som ikke har visst at det er fine turområder rett i nærheten av treningsplassen. Etter to uker med tropevarme var det herlig å gå tur i plaskregn!
Dette innlegget skal jeg se på til vinteren…..
Stod opp halv seks – 18 grader – ville vært fint å gå tur, men ingen hunder hadde stått opp. For varmt å sitte i sola og spise frokost halv åtte, men vi finner alltid skygge
Over 30 grader i skyggen, og Winnie slapper av i solstolen:
Lysten til å bade er nok fraværende, men lekene vil Winnie gjerne ha:
Vidar har tatt morgenbad, formiddagsbad, ettermiddagsbad, kveldsbad,
og sikkert noen dukkerter innimellom også, og Winnie får vannspruten over seg hver gang….
Ikke så rart at det eneste stedet hvor gressplenen ikke er brunsvidd, er der bassenget står:
Vannkanna er i flittig bruk for å forhindre at sommerblomstene tørker ut:
Selv ugress blir ganske fint på bilder…:
Blomstereng på “parkeringsplassen” med markjordbær som bunndekke:
Tommy og jeg var en liten tur på Smart Club (puhhh - aircondition),
ellers har dagen gått med til maling av utemøbler, is, jordbær, reker, hvitvin, lang kveld på verandaen….
Jeg kan godt ta en reprise av denne dagen imorgen
Winnie hadde et av sine merkelige “ikke gå opp trapper/hoppe opp”-tilfeller på lørdag, men allerede søndag virket hun bra igjen, uten at vi denne gangen hadde prøvd å holde henne i ro. I denne varmen er hun ikke så aktiv uansett:
Idag var jeg ekstra tidlig ute på vei til jobb for å bli ferdig til å kunne starte ferien fra i ettermiddag. Det er idyllisk på Oksenøya, og jeg har de siste dagene hatt en plan om å gå en tur langs sjøen i lunsjen, men det ble aldri tid. På morgenen er det ofte både rådyr, rev og fasaner å se. Kompaktkameraet lå i veska, så jeg stoppet og tok et bilde:
Jeg ble ferdig på jobb idag, så idag starter jeg 2,5 ukes FERIE,
og de over 30 gradene fortsetter fremdeles – JIPPIIIIII !!!!!
Da venter verandaen, biffen, vinglasset og den lyse, varme sommerkvelden på meg…..
Sommer, sol, over 30 grader, lyse kvelder….. Slik har det vært siden før St Hans – litt varmere for hver dag – kan ikke bli bedre
Lange dager på jobb denne uka, men nå er det slutt !!!! Jeg håper det blir bare to- tre dager på jobb neste uke, og at jeg så er klar for ferie
Varmen gjør at alt endres så fort, gresset blir brunt, markjordbærene røde:
Fredag kveld klokka 20 på verandaen:
Fredag kveld kl 23:30 – det blir ikke mørkt:
Engelsk ordtak:
“Hvis du vil nyte livet,
så nipp langsomt til det.”
Jeg er i gang
The reason that the all-American boy
prefers beauty to brains,
is that he can see better than he can think.
Farrah Fawcett
(2/2-47 – 25/6-09)
If you enter this world knowing you are loved,
and you leave this world knowing the same,
then everything that happens in between can be dealt with.
Michael Jackson
(29/7-58 – 25/6-09)
Blomsteraften….
Sommersolverv – den lyseste og lengste dagen i året – og i tillegg strålende sol…. Da jeg var liten, var det tradisjon å dra ut og plukke markblomster på kvelden før St Hans. Er det bare meg som forbinder kvelden før St Hans-aften med at man skal ut og plukke blomster?
Jeg søkte på nettet og fant:
“I gammel folketro var denne dagen forbundet med flere skikker og forestillinger.
En forestilling gikk ut på at åkeren skulle vekkes opp av dvalen, og man gikk ut på den og plukket et par av alle de blomsterslag man fant og bandt sammen til en krans. Blomstene kunne legges under hodeputen, og den unge piken ville da få se sin tilkommende i drømme.
Skikken med å plukke blomster holdes fremdeles i hevd enkelte steder, der man kaller kvelden før St. Hans-kveld for blomsteraften og plukker en rikt sammensatt blomsterbukett.”
Vi ble enige om at en slik tradisjon bør holdes ved like, men hvor kan vi dra for å plukke markblomster?
Vi endte med en kveldstur på kjerreveien ved Dælivannet:
Masse markblomster fant vi – akkurat slik det skal være på Blomsteraften:
Lørdag hadde vi hyggelig besøk av Hanne og fire-årige Johanne, og en del av hagen ble omgjort til lekeplass med fotballmål, telt og lekerør 
Cory var med på “telttur” i hagen, mens kooikerne fikk nøye seg med å hilse gjennom gjerdet.
Søndag fikk jeg endelig fram malerpenslene igjen, og noen flere hagestoler ble malt.
To logrende kooikere venter på at Cory skal komme til frokost:
Cory på godbitsøk:
Vidar har pakket godbiter inn i dorullhylser:
Cory løper etter sin rull:
Best å bære den i sikkerhet:
Winnie har samme tankegang:
I skyggen under epletreet er Winnies sted:
Candy kan bli der hun fikk rullen:
(men det er de andre to som alltid sjekker
om Candy har spist opp sin mat, aldri omvendt….)
Vidar innvier Mortens nyinnkjøpte basseng:
Sommer:
Plommetreet har for første gang masse plommer:
En avslappende ferieuke er over, og forhåpentlig har jeg fått ladet batteriene til å takle én, maks to uker før jeg igjen skal ha ferie.
Torsdag var det regnvær, og jeg slapp å fortsette malingen av utestolene som jeg påbegynte dagen før. Istedet bakte jeg gulrotkake for virkelig å sikre meg at slankekuren får en pause, og jeg dro og handlet – måtte faktisk innom bloggen for å huske hva jeg skulle kjøpe på polet
Fredag skinte sola på morgenen, og etter frokost på verandaen, ble Winnie og jeg med Gro, Lotte, Tilly og Izzy på tur fra parkeringsplassen ved Steinskogen Gravlund – den runden vi pleide gå ukentlig for noen år siden, men ikke har gått på evigheter. Takk for hyggelig tur, Gro! Nå håper jeg det ikke blir lenge til neste gang, for denne gangen hadde jeg ingen som helst problemer med å gå etterpå
Vi hadde en lang pause ved Fiskelaus, hvor Izzy prøvde lære Winnie gleden ved vannlilje-plukking, og de fikk begge et ufrivillig bad. De fant en måte å få igjen varmen på
En tvilende Winnie ser på Izzy’s iherdige forsøk på vannlilje-plukking:
Winnie har gitt opp – det har ikke Izzy:
Video av idyll, vannlilje-plukking, bading og lek ved Fiskelaus:
Plukket inn litt av hagens blomster på kvelden for å kunne ha sjanse til å nyte dem hvis det meldte regnværet slår til, men foreløpig regner det visst alle andre steder enn her
Mange på trening i dag: Ann-Cathrin, Catrine, Elin, Frøydis, Gro, Helene, Nina, Vigdis, Solveig, dvs. hele 14 hunder – merkelig det der – det er ingen mellomting – 2 eller 14
Dagens baner, hvor den til høyre ble satt opp på gresset:
 |
 |
Winnies bane:
For at jeg skulle slippe unna med minst mulig løping og likevel få trent på det jeg ville, hadde jeg laget min egen variant av den venstre banen, og den høyre hadde jeg ikke til hensikt å prøve – må spare de korte periodene jeg kan løpe til det vi trenger trene på
Stresset hund:
Ble med Nina og Chivas oppover mot bommen, men Winnies snute var limt til bakken, hadde knapt nok tid til å hilse på Chivas.
Helt nytteløst å prøve å trene – snuta forble limt til bakken – selv i høyløpske perioder har jeg aldri sett henne slik. Jeg burde skjønt på alle signalene hennes at hun var skikkelig stresset…. (ørene var lagt bakover, snuta i bakken uten å snuse, hun skvatt for det minste). Merkelig at hun reagerer slik på Skui når det kommer nye mennesker/hunder/fotballspillere, men ikke reagerer slik andre steder vi har trent.
Normal igjen….:
Beholdt henne ute så hun skulle få sjanse til å se hvem som var der, og plutselig ristet hun stresset av seg, og kontakten var tilbake – merkelig…. Da måtte jeg jo bare prøve igjen…. Nå var Winnie nesten som vanlig – lekeinteressen var tilbake og hun bjeffet da jeg ikke gjorde jobben min. Banen gikk noenlunde bra – og etter en liten stopp da jeg prøvde spare noen skritt – gikk det greit å få henne i gang igjen.
Det ble ikke mer enn denne lille runden på banen, jeg fant ut det var bedre trening og mye nyttigere å ha henne ute og la henne venne seg til at andre faktisk har lov til å være på “hennes” bane.
Fartsbane:
Noen hadde satt opp en fartsbane på gresset, og Elin, Gro og jeg ble igjen for å gå den. Da var det slutt på all snusing og igjen god fart på Winnie. Kan ikke si det samme om min fart – men på en fartsbane spiller det visst ingen rolle at jeg ikke løper med.
Det positive:
Det beste med denne treningen var nok å få se at de hunder/mennesker Winnie har sett på noen treninger, men aldri hilst på, nå er akseptert, og at de fem nye hundene ble akseptert bare jeg ga henne tid og mulighet til det. Ingen bjeffing på de personene Winnie ikke har sett før Det var også deilig og lovende at jeg greide gå etter dagens trening + etterfølgende ICA-besøk – det greide jeg ikke på mandag
Vi parkerte på Steinskogen Gravlund og gikk den midtre, bratte skogsstien, som vi gikk flere ganger i uka før Winnie ble født – det må m.a.o. være år og dag siden vi har gått der. Da vi nærmet oss Murenveien, trodde jeg at jeg skulle greie runden via Fiskelaus, og sånn ble det.
På hjemveien skrek Vidar “pass opp”, og plutselig hang Candy i lufta i selen – huggorm nesten mellom beina hennes – i gresset midt i skogsveien ….. Med unntak av møtet med huggormen var det en kjempefin tur!
Jeg har lest og trodd på mye av det jeg har lest av Carol Mount opp gjennom årene. Igår skrev hun i sin agility-blogg noe jeg igjen tror på:
Du må gå før du kan løpe
Etter denne 2 timers turen idag fikk jeg tilbake håpet om at jeg skal greie å gå turer i fjellet i løpet av sommeren OG løpe på agilitybanen igjen
Candy er like logrende og glad etter å ha blitt 13 år
og takker for gratulasjonshilsener:
Jeg var hos legen for vel en uke siden, og selv om det heldigvis ikke var noe galt med meg, burde jeg visst vurdert sykmelding Jeg så ingen hensikt med det når jeg etter det prøvene viste var frisk, så dermed ble det enda lengre dager på jobb for å kunne ta en ukes ferie.
Ferien er innledet med avslapning, avslapning og avslapning – heeelt nødvendig og veldig deilig! Det har ikke vært for varmt til å være i sola – lett vind – kort sagt: Herlig!!!
Sist torsdag da jeg kom hjem, hadde Winnie problemer med å gå opp trapper og hoppet ikke opp noen steder 
Men – allerede dagen etter var hun mye bedre, og i helgen greide vi ikke holde henne i ro lenger
Allerede fredag benyttet hun enhver mulighet til å leke – noe som tyder på at hun var frisk:
På lørdag ville hun helt tydelig helst utenfor verandaen og leke med leken sin,
så etter dette bedende blikket – rett etter at vi hadde gått tur – ble hun sluppet ut:
Tre dager hvor hun bare har blitt holdt i ro hjemme og så endelig få lov å lange ut – DET var moro det:
Candys favorittleke er en hard bowlingkule i plast:
Umulig å løpe rundt med den i munnen,
men det er visst veldig morsomt å slå på den med labben:
Og å “angripe” den:
Corys hovedinteresse er som vanlig: GODBITER!!!
Hun er ganske så utspekulert når hun prøver å få tak i maten vår – må få filmet det en dag!
Stadig nye blomster ute:
Kveldene tilbringes på verandaen med hvitvin, kooikere og godbiter…….
Tommy kom med det gode forslaget at når jeg endelig har greid å finne igjen
den hvitvinen jeg likte, må jeg ta bilde av etiketten så jeg husker hva den heter,
som sagt, så gjort:
Nei – ikke tenk tanken å prøve den – jeg pleier like vin som ingen andre liker…..
Jeg skal fint greie å fortsette på denne avslappende måten hele ferieuka,
men – jeg håper jeg skal bevege meg litt mer i løpet av uka,
og for å ha håp om det, skulle kveldens trening for meg ha følgende utfordring:
Hvordan trene agility uten å løpe?
Tilstede på agility-treningen på Skui: Mona, Elin, Solveig
Mona og jeg gikk en liten tur før trening, og så ble denne lille kombinasjonen satt opp på gresset:
Framforbytte står like høyt oppe på treningslista mi etter dagens trening - burde kunne gå an å få snudd kroppen selv om jeg ikke kan løpe? Vel - det er mulig det går an, men det var ihvertfall vanskelig og krever mer trening
1-2-3-4-5: Vanskelig å få Winnie til å snu mot 3 når jeg ikke kan løpe til utgangen av tunnelen, men kom jeg meg nærmere hopp 3 da jeg ropte, gikk det bedre
2-10-2x: Skulle trene på å få til krapp sving over 10 – vi kan trene MYE mer på det. Jeg trenger egentlig bare et rør og et hopp for å få trent….
Det jeg hadde plan om å trene mest på, var de to rørene og hoppene mellom dem, og jeg har fortsatt masse jeg kan trene på der også
Winnie begynte plutselig å gå utenom hindre, og jeg begynte å tro hun ikke var helt bra allikevel. Da Elin og Mona kom for å hjelpe meg å se om det kunne skyldes at hun hadde vondt, gikk hun greit igjen, så det var nok bare det at jeg ikke beveger meg, som gjorde henne usikker.
Vi satte opp en fartsbane tilslutt, dvs. to hopp mot buet rør og tre hopp fra buet rør, og ved hjelp av highway-kommandoen gikk den VELDIG greit uten at jeg løp Kanskje jeg burde bruke den grønne, store ballen mer…
Masse fotballspillere på/over banen, men ingen reaksjon på dem idag
Da er jeg igjen helt klar til å nyte litt mer ferie!!!
