28/5-7/6: Winnie syk

Winnie ble alvorlig syk i slutten av mai, og jeg har skrevet litt hver dag i håp om å se bedring.

Når jeg nå avslutter å skrive i dette innlegget, er hun utrolig nok nesten som før igjen, vi ser , kun en liten ustøhet noen ganger.

LØRDAG 28/5:
Winnie maste som vanlig i ca tre timer på kvelden om at vi skulle leke med henne (Tira er oftest hos Tommy på starten av kvelden), og Winnie raste fram og tilbake i stua med leke i munnen,  hun slang leker opp i lufta, filleristet dem, og hun spratt opp i lufta og kastet seg etter lekene – helt sikkert  vanlig oppførsel for en 13-år gammel hund 😉

SØNDAG 29/5:
På søndag morgen gikk Tommy morgentur med Winnie og merket ingenting galt. Vi spiste litt sen lunsj, og Winnie fikk slikke i seg noe rester på tallerkenen til Vidar for så å gå og legge seg og sove. Da hun stod opp igjen like etterpå, var alt endret.  Hun gikk bare i sirkler, snublet og falt. Men – ingen fortalte meg noe, de ville jeg skulle slippe å bekymre meg, og på kvelden gikk Vidar kveldstur med Winnie og syntes alt igjen virket normalt.

MANDAG 30/5:
På morgenen spiste hun maten sin, men ikke lenge etterpå så jeg at Winnie snublet endel og sa det til Vidar, og da først fikk jeg vite hva som hadde skjedd dagen før.  Siden hun øyensynlig var bedre nå enn igår, slo vi oss til ro ute på verandaen sammen med Winnie, men Winnie forlot oss ganske raskt og gikk inn. Ikke lenge etterpå gikk jeg for å se til henne, og da hadde hun nådd å både kaste opp og tisse på seg på tre forskjellige liggesteder. Da hun stod opp, sjanglet hun skikkelig og falt flere ganger. Jeg følte hun var i ferd med å kollapse helt foran oss 😦

Heldigvis var det ikke stengt hos veterinæren, og selv om Wenche var alene og det allerede var overbooket, fikk vi lov å komme ved 18-tiden. Etter at jeg hadde ringt veterinæren, fikk jeg se at Winnies øyne dirret fram og tilbake.

Det aller første veterinæren så, var øynene til Winnie, og vi fikk høre at dette tydet på at noe var galt i hjernen, og mulige årsaker var: Hjerneblødning, hjerteinfarkt, drypp, svulst på hjernen, hjernehinnebetennelse eller betennelse i mellomøret/balansenerven, men det kunne også være noe galt i indre organer som påvirket hjernen…. Dette holdt lenge for meg, men det stoppet ikke der! De ville se henne gå, og sa hun skjente mot høyre og at hun gikk litt sideveis.

Vi fikk beskjed om at hvis blodprøvene var bra, skulle vi ha is i magen, men blodprøvene var langt fra bra. De viste noe galt med leververdier,  røde og hvite blodlegemer og masse annet, og Wenche lot oss forstå at situasjonen var alvorlig. Hjerte og puls var uregelmessig, men Winnie er så stresset hos veterinæren så akkurat det greide vi ikke bekymre oss for. Vi fikk med oss flere forskjellige piller hjem og beskjed om å ringe kl 8 dagen etter.

Winnie har alltid vært utrolig pysete for nålestikk, og det ble tatt blodprøver, og hun fikk hele tre sprøyter i nakken med kortison, antibiotika og kvalmestillende – en skikkelig fæl opplevelse for Winnie.

TIRSDAG 30/5
Vi så ingen bedring hos Winnie på morgenen, og jeg regnet med vi måtte la henne slippe – hun er jo over 13 år, og å utsette henne for flere undersøkelser så fælt som hun synes det er, ville jeg ikke. Jeg ringte veterinæren kl 8, og etter mye om og men og flere telefoner fram og tilbake, fikk veterinæren overbevist oss om at vi ikke kunne gi opp Winnie, for de forventet ikke bedring allerede nå,  de ville bare vite at hun ikke var verre, og det er hun ikke. Siden forverringen hadde skjedd så raskt, trodde veterinærene på at dette kunne reverseres.. Jeg har jo alltid stolt på at Wenche ikke utsetter hundene for unødige undersøkelser som utelukkende er for vår skyld, ikke for hundens, så vi endte med å møte opp der også denne dagen og ble der hele dagen.

Nå ble Winnie dopet ned straks hun kom dit slik at hun sov seg gjennom alle undersøkelser, og tilslutt fikk hun væskebehandling, en veldig mye bedre opplevelse for henne enn dagen før. De dopet henne bare lett ned for å minske påvirkningen på lever, og hun våknet av og til og trengte derfor heller ingen oppvåkningssprøyte.

Ultralyden viste ingenting galt med lever, og både hjerte og puls var helt OK bare de sjekket akkurat da hun våknet opp. Nye blodprøver viste at det var en infeksjon, og begge veterinærene var enige om at Winnie nå har en god prognose, og vi fikk med oss resept på andre medisiner enn dagen før. Siden hun ikke vil spise, fikk vi også med oss en tube «Reconvalescent Dog» hvor 1/3 av tuben skal være nok næring til henne for en dag.  En sliten hund la seg til å sove straks vi kom hjem, bare avbrutt av at vi fikk i henne piller.

ONSDAG 31/5:
Winnie ville ikke stå opp på morgenen idag heller, vil bare sove, så Vidar løftet henne ut så hun fikk tisse og bar henne inn igjen. Han har gått tre runder i løpet av dagen med henne på tomta, og hun snubler ihvertfall ikke mer enn hun gjorde før. Hun drikker vann, men mat vil hun ikke ha, så jeg dytter litt fra tuben inn i munnen hennes, og et par-tre ganger idag har hun slikket frivillig. Pillene vil hun absolutt ikke ha, og hun greide å få spyttet dem ut flere ganger selv om vi så at hun svelget…. Tilslutt endte jeg med å knuse dem sammen med litt fra ernæringstuben, ikke ideelt, for kapsler skal vel løses opp i magen, men da fikk jeg det ihvertfall i henne.

På ettermiddagen begynte hun å bevege seg litt rundt til forskjellige liggeplasser innendørs etter hittil å ha ligget veldig lenge i ro bare på soverommet. Jeg har prøvd å sjekke øynene hennes for å se om de dirrer like mye fram og tilbake, og jeg synes å se en bedring.

Vidar laget mat til henne med litt tørrfor og vann med leverpostei i, og etter at jeg hadde håndmatet henne med noen få, reiste hun seg og spiste litt selv 😀

TORSDAG 1/6
Winnie har alltid vært den som har vært først oppe her, men det er hun ikke nå, men idag stod hun ihvertfall opp selv etter en stund, og hun spiste maten sin helt frivillig. Synes hun er litt mindre ustø, og øynene er normale igjen. Hun beveget seg ut på verandaen og la seg i sola – dette virket jo nesten normalt. Både igår og idag kom hun og la seg inntil meg i sofaen i stua på kvelden, men idag mistet hun fullstendig balansen og stupte opp i sofaen.

FREDAG 2/6:
Tira og jeg kjørte Tommy til toget i Sandvika kl 05:30, og vi gikk tur i skogen ved Dælivannet og handlet før vi dro hjem. Winnie sto på toppen av trappa og smilte og logret da vi kom hjem 🙂 Hun spiser og tigger, så plutselig er det ikke vanskelig å få  i henne medisin. Da hun så at Vidar la seg i utesofaen, ville hun også ut og hoppet opp og la seg sammen med ham i sofaen – akkurat som før 🙂 Vidar har fortsatt med sine runder utendørs med henne, og nå går de også et par hundre meter oppover veien. Vi tør fortsatt ikke la henne gå ut til hundeplassen annet enn i bånd, både fordi hun kan snuble i trappen, og fordi hun absolutt ikke vil løftes opp. Hun greide å komme seg forbi oss og løpe opp trappene litt for fort for et par dager siden slik at hun snublet og slo seg. På kvelden begynte hun igjen å skrape på baderomsdøra da Vidar lå i badekaret  = hun skal leke med flaskesnurrer på badet.

LØRDAG 3/6:
Winnie var veldig tidlig oppe idag, og da må hun jo få mat 🙂  Går nå trappen til hundeplassen alene. Ligger ikke like mye, og hun følger igjen med på alt som skjer, men fortsatt litt ustø, spesielt når Tira kommer i fart og løper på/nesten på henne eller når Winnie brått skal snu seg. Hentet en leke til Vidar, var tydelig klar for lek igjen 🙂 Lå mye og pustet og peset, og hun lå og ristet og skalv da Vidar og Morten var dratt på fotballkamp. Etter å ha fått mat, løp hun rett inn stua og tisset å det største teppet 😉 Ikke så lenge siden hun var ute…. Drikker veldig mye, antagelig pga kortison, må huske å få henne oftere ut. Vidar har fortsatt sine runder ute på veien med Winnie, og gikk idag nesten til kirkegården. Winnie har begynt sine tiggerunder inn til meg i stua igjen. Kjempesulten hund som kastet seg over kyllingen jeg gjemte pillene i 🙂 En diger flått falt av henne idag, ikke så greit å finne når hun ikke vil at vi skal røre henne og vi ikke vil plage henne…..

SØNDAG 4/6:
Winnie har fått turer innimellom de verste regnskurene.  Idag har jeg bare sett helt minimalt med ustøhet 🙂  Hun har sovet roligere idag, ingen pusting og pesing når hun ligger, bare når hun er oppe. Tommy kom hjem fra Stockholm, og hun var en tur der borte. Hun har begynt sine vanlige tiggerunder inn til meg i stua igjen. På kvelden fant hun fram leker og syntes vi skulle leke med henne 😀  Kanskje ta det med ro litt til siden hun får både antibiotika og kortison…..

MANDAG 5/6:
Hun forsvant bort til Tommy så snart vi hadde spist – kanskje mer mat der? Vi har en veldig, veldig sulten hund, og antagelig er det kortisonen som forårsaker både tørst og sult. Hun virker nå nesten som vanlig, har ihvertfall mast i tre timer i kveld, litt på at vi skal leke med henne,  men mest på å få mer mat. Litt utstøhet, men ikke mye. Antibiotikaen skal vi slutte med imorgen, men kortison skal vi fortsette med i mange, mange dager til. Jeg må få snakket med veterinær for å høre om vi virkelig skal fortsette med kortison i nesten 20 dager til.

Bilder tatt i dag:

Hun er god til å tigge igjen: 

TIRSDAG 6/6:
Jeg var hos Monica og passet valp på morgenen, og da jeg kom hjem, dro Vidar og Tore til broren sin og ble der hele dagen, og dermed fikk jeg mulighet til å sjekke Winnie litt mer. Jeg gikk kveldstur med Winnie ved Steinskogen gravlund, og så litt ustøhet innimellom, men mest når hun bråstopper og synes hun fortjener godbiter eller hvis hun brått snur seg fordi hun hører noe. Hun er ivrig på å gå tur, på å snuse og på å trene 🙂 Kommer stadig med leker og vil ha oss til å leke, men så lenge hun går på medisiner, prøver vi å roe ned.

ONSDAG 7/6:
Veterinæren sa på tirsdag at det kan ta 2-3 måneder før hun er bra, og nå har det bare gått en uke og hun er omtrent som før.  Snakket med veterinær idag, og vi begynner allerede nå å trappe ned kortison med annenhver dag i 6 dager fra idag.  Igår fikk hun siste antibiotikatablett, og da er det bare å håpe at det fortsetter å gå bra også når vi slutter med medisinen!

Advertisements

5 tanker på “28/5-7/6: Winnie syk

  1. Solveig, dette hadde jeg ikke fått med meg. Jeg skjønner dere har hatt en tøff tid, håper det nå fortsetter å gå framover. Så fine bilder du har tatt av henne, for et herlig uttrykk fullt av liv. Hun ser ikke syk ut i det hele tatt, må ha masse livslyst din Winnie ❤

    Likt av 1 person

  2. Tilbaketråkk: Lør 15/7 – tor 20/7: Winnie syk igjen (vestibulært syndrom?) |

Det er hyggelig med en kommentar:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s