Jeg ser, JEG SER :-)))))))))))))))))))))

Delt glede er dobbelt glede:

Jeg ser, JEG SER SÅ MYE BEDRE!!!

Etter fjorårets to øyeoperasjoner har jeg trodd at synet mitt hadde blitt forholdsvis bra, men idag skjønner jeg hvor lite jeg har sett! Høyre øye ble igjen operert på Ullevål sykehus igår, og igår kveld syntes jeg at jeg så bedre,  men idag….:

En ny verden har åpnet seg 😀

Jeg må være forsiktig med sol,  må unngå støv (kan ihvertfall love jeg skal holde meg unna både støvsuger og støvtørking!), og jeg må holde meg unna hunder og fysisk aktivitet. Neste og forhåpentlig siste operasjon er om 2 uker, så det betyr at jeg må holde meg unna hundene i hele 5 uker.  Så da sitter jeg igjen bak grønne grinder i en liten del av stua, mens hundene har huset for seg selv, men jeg har peis, TV og ser allerede veldig mye bedre det jeg skriver på PC’n  😀

Jeg kan SE at de andre går ut på tur med hundene i sola, kulda og nysnøen, og jeg kan SE og filme at Tommy trener tricks med hundene rett utenfor mitt lille fengsel. En norsk folkevise passer godt til dagens situasjon:

«Eg ser deg utfor gluggen, kjær søte venen min!
Eg kjenner deg på skuggen, du kann kje sleppe inn.»

eller Vimeo: https://vimeo.com/151992741

Winnie begynte plutselig å halte på høyre bakbein (motsatt bein av hva hun har pleid å halte på)  i romjula på tur i bånd, og vi var hos Cecilie Askvig (kiropraktor + veterinær) på tirsdag 12/1. Ingenting var alvorlig galt, så etter å ha fått løsnet mange låsninger, regnet kiropraktoren med at Winnie blir bra ganske snart 🙂

Mer video, egentlig fra 14. januar, da kunne jeg selv trene med hundene, men jeg så jo ikke datoen jeg skrev….:

eller Vimeo: https://vimeo.com/151835254

JEG SER

Av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…