Man 22/10 – ons 24/10: Fremgang!!!!

Nye besøk hos Katja Petrell og Kristin Halle, og endelig er det fremgang å se hos Winnie 🙂

Man 22/10:
Jeg gikk en 2 km tur med Winnie, og så ingen problemer hos Winnie. Derimot så vi tre rådyr som bare var 4-5 m unna oss på andre siden av et gjerde, og de kom nærmere og nærmere. Winnie bare stod rolig og tittet på dem, også da de plutselig løp avgårde. Winnie var mye mer interessert i den amerikanske cockeren som kom bak oss 🙂

Senere på dagen var vi hos Katja til massasje. Hun sa at nakken ikke var så stram som forventet, men det var strammere bak ved hoftekammen igjen. Hun fikk nå massert også helt øverst i nakken.

Senebetennelsen min takler ikke så mye massasje lenger, så heretter blir det 1-2 ganger pr dag. 

Tirsdag 23/10:
Massasje bare én gang, og det var nesten det eneste jeg fikk med meg om Winnie idag.

Nei, det er ikke helt sant: Hun galopperte noen meter for å komme borte til Tommy :-D 
Når i alle verden så jeg henne galoppere sist ???? Bortsett fra når hun løper etter nabokatten, da….

OG – hun kastet seg plutselig over en leke, akkurat slik hun pleide gjøre før :-D  Den siste tiden har hun bare gått rolig bort og tatt leken i munnen.

Det ser jo nesten ut som om «gamle» Winnie er på vei tilbake!

Det blir  spennende hos Kristin Halle imorgen – er Winnie bedre, eller har den øvre nakkevirvelen som kom seg på plass sist, sklidd tilbake….

Onsdag 24/10:
Galoppering også på morgenen  idag 😀

Winnie og jeg dro avgårde tidlig formiddag til Kristin Halle, og fant en litt mindre bratt og svingete vei dit.  Vi var ute i god tid og fikk tid til en liten tur i Nordre Frogns skoger (mobilbilder):

Ingen virvel hadde sklidd tilbake,  og borte var panseret av muskler og sener som hadde omkranset et bein i nakken sist – en utrolig fremgang 😀

Vi får lov å gå opp bakker igjen (men det kan fortsatt hende at Winnie da har litt vondt, men det vil ikke lenger kunne skade kroppen hennes), og vi kan få trene litt tricks, men ikke lydighet (Winnie må fortsatt unngå å vri hodet mot høyre), men hun kan være foran meg eller på min høyre side 😀 

Kristin regnet med at Katja nå ville greie å fjerne resten av problemene, men ville gjerne se Winnie igjen om tre uker. Så sa hun, uten at jeg behøvde si noe, at hvis det var snø så jeg ikke ville kjøre alle de bratte, svingete bakkene, gikk det nok bra også uten den kontrollen 🙂

Vel hjemme igjen galopperte Winnie ut for å lete etter Vidar, og gjorde noen kaninhopp oppe på fjellknausen. Dette blir bedre og bedre 😀

Reklamer

Det er hyggelig med en kommentar:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s