Fre 14/10: Kolsåstoppen

For mange år siden, da jeg har trodd jeg var ung og sprek, tok jeg trikken til Gjettum, gikk opp på Kolsåstoppen og ned igjen, for så å ta trikken hjem igjen. 

Ca 50 år etter min første tur til Kolsåstoppen, gikk vi hjemmefra og helt opp på Kolsåstoppen, fortsatte innover, for tilslutt å ende ved Stein Gård. Naturligvis tok vi ikke bussen hjem derfra heller – vi gikk – en tur på over 13 km med MYE klatring i bratt fjell og var på tur i 5 timer:

Vi startet turen retning den sørøstlige delen av Dælivannet, fulgte så en sti til Gjettum, og gikk over åkeren:

En STOR gjeng barnehagebarn passerte oss på en sti, og vi gikk stien de hadde gått og kom til Gjettumbråtan, en gammel husmannsplass fra 1800-tallet, hvor gresset slås hvert år, siden enga er kjent for sitt mangfold av blomster.

Ikke mange blomster på denne årstiden:

Veien innom Gjettumbråtan var en bomtur – ingen sti videre – så vi gikk tilbake og videre oppover til vi kom til skilt, og jeg erfarte underveis hvor lurt det var å ta bilde av dette skiltet:

Vi valgte veien til Kolsåstoppene, og oppover bar det:

Trapper og rekkverk – akkurat slik jeg husket det:

Endel pauser underveis til toppen:

Det var var mye steiner å klatre opp på, og trangt å passere andre:

Kolsåstoppen er populært – ALDRI har jeg møtt SÅ mange på tur!!! I tillegg til barnehagegjengen vi hadde passert tidligere, kom spreke ungdom fra NTG løpende oppover.  På toppen var hele Evje skole, som skulle ned igjen da vi var klar for de siste 100 m opp, men helt greit med pause og suveren miljøtrening for Winnie! Da Evje-elevene hadde gått ned, møtte vi ingen flere på turen vår.

Den siste klatringen var verst, men vi kom opp, og utsikten måtte foreviges, selv om det ikke var det beste og klareste været:

Etter litt leting fant vi en blåmerket sti videre, en riktig fin sti å gå sammenlignet med klatringen vi hadde vært gjennom, men det var ingen skilt, så vi var spente på om stien førte dit jeg trodde.

Stien kom fram til Sætertjernet, slik jeg håpet, men stien hadde ikke passert Gråmagan, noe som var en fordel, for den stien vet vi erfaringsmessig ikke er like bra.

En liten pause også ved Sætertjernet:

Her var det masse skilt, og vi startet på stien retning Stein Gård:

Det neste vannet vi passerte, var islagt:

På vei nedover fikk Winnie gå løs, og vi passerte noen flere fine utsiktspunkter:

Vel nede ved Stein Gård begynte vi å traske hjemover, men vi gikk inn i skogen igjen ved Godthåb så vi skulle slippe å gå på asfalt langs veien.

Herlig tur, men skal vi på Søndre Kolsåstopp igjen, skal vi velge veien fra Stein Gård og ikke fra Gjettum – veldig mye bedre sti å gå på der!

Advertisements

Det er hyggelig med en kommentar:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s