28/6: Risfjellet rundt med Gro

Jeg var klar til å gå en liten tur med Winnie da Gro ringte. Vi avtalte tur, og Winnie og  jeg ble borte fra 10:30 til 15:30 – en veldig liten tur….

Vi kjøpte turbok ifjor, og en av turene startet fra Bjørumsaga, og fulgte veien opp mot ridehallen, hvor vi har trening på vinteren. I følge turboka skulle det gå en blåmerket sti opp til høyre i begynnelsen av veien. Det stemte, og  slik gikk den 9,6 km lange turen vår:

Jeg har funnet en ny kartside på nettet: www.godtur.no med gode kart for hele Norge og også noen turforslag – så en utskrift av et kart derfra hadde jeg heldigvis tatt med meg på turen:

Vi passerte gjennom ridehallens hesteinnhegning:

Stien gikk oppover og oppover – svetten silte – vi burde gjort som Tilly:

Modne blåbær plukkes av Izzy:

Sauene i området tittet nysgjerrig på oss:

Endelig var vi oppe, trodde vi:

Men vi var langt fra oppe…. – men etter totalt godt over 2 km med bare stigning var vi endelig oppe og kom til en skogsbilvei.

Da var det klart for et kulturelt innslag på turen, og vi gikk inn på en sti hvor det i følge turboka skulle være hele fem gravrøyser fra år 0-1500 f.Kr.  :

Stien inn dit gikk over en myr hvor det var lagt ut planker å gå på:

De to største gravrøysene er bygget av mer enn 200 tonn stein – et enormt byggeprosjekt foretatt for 2500-3000 år siden. Gravrøyser av denne type ble lagt på steder med god utsikt langs viktige ferdselsveier.  Vi valgte den mindre gravrøysa, som var i den retningen vi skulle etterpå:

Stedet het Røverkulåsen, og navnet kan komme av at røvere overfalt folk som kom allfarveien gjennom skogen.

Vi så verken røvere eller allfarvei – strevde egentlig veldig med å finne selv den minste sti, men det var uansett fint å gå der:


Med Gros stedsans gjennom kratt og skog kom vi fram til skogsbilveien igjen, og skiltene skal minne meg på hvor det går an å gå derfra:

Neste post på programmet var badestopp ved Svartvann:

Gro tok en dukkert i det verken varme eller rene vannet, og hang maten i et tre, og da visste vi hvor vi hadde hundene: 

Så gikk turen tilbake til skogsbilveien igjen:

Vi fulgte skogsbilveien til Godtland, som er en gammel finneplass, bosatt på 1600-tallet, fraflyttet ca 1890.

Tuftene etter husene er fortsatt synlige:

Fra vollen på Godtland skulle vi følge blåsti tilbake til Ullbråtan eller Rustan, og etter litt leting fant vi også den stien, og det bar nedover.

Veldig grønn og fin mose i skogen, og den (og hundene) måtte foreviges:

Stiene hadde så langt vært bra, absolutt fremkommelige, så derfor var vi ikke forberedt på at den verste delen av turen stod foran oss da vi kom fram til gården ved E16. Blåmerket sti gikk over gjerdet til saueinnhegningen,  men vi fant ingen sti på noen side av gjerdet – bare store områder med brennesle som var like høy som oss….

Vi prøvde å brøyte oss fram, men endte med å gå i elven og klatre over og krabbe under nedfalne trær i elva.  Da elven ble enda mer ufremkommelig, endte vi oppe på jordet- fortsatt høy brennesle – men etterhvert mer gress en brennesle, og aldri har jeg vært SÅ glad for å se en vei og så komme til en prestekragekledd asfaltvei:

Kjempefin tur, med unntak av de siste 2-300 m – hvor i alle verden var planen at Turistforeningens blåmerkede sti skulle ende…. ?  Gro påstod det var det verste hun hadde vært med på, men jeg bare lo og lo mens vi stod midt i elva og ikke skjønte hvordan komme videre. Og –  jeg ler fortsatt når jeg tenker på siste del av turen vår 🙂

Reklamer

2 tanker på “28/6: Risfjellet rundt med Gro

Det er hyggelig med en kommentar:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s