Ons 29/9: Sollihøgdas mange, gale stier

Jeg har endel feriedager igjen, og den første var planlagt å ta idag, og været kunne ikke være bedre!!!

Rim på verandaen på morgenen – det må ha vært kuldegrader i natt!

Planen var å dra en tur til Sollihøgda igjen, men da Candy hadde gått ned trappa på morgenen, greide hun ikke stå på ene forbeinet :-(. Men – etter litt massasje så vi ingen halting – bare en ivrig hund 🙂

Vi ventet til litt ut på formiddagen før vi igjen satte kursen mot Sollihøgda.

Tåka var i ferd med å lette over Holsfjorden, og været kunne ikke vært bedre: Sol fra skyfri himmel.

Dette ble dagen da vi lærte om alle stiene man ikke bør gå fra Sollihøgda 🙂

Første feil var å gå rett fram i retning Sørsetra/Toresplassen/Djupedalen ved første skilt:

Den turstien endte slik, og etter ganske kort tid, snudde vi:

Men – vi hadde passert en bred fin tursti, så vi gikk opp til den igjen:

Dette stedet så kjent ut …. Gro dro oss med på en langtur gjennom mange myrer for mange år siden – lurer på om den startet like ved denne gården:

Av en eller annen grunn var den fine stien vi hadde funnet ikke merket – men det var en flott sti og nydelig vær:

Hvorfor den ikke var merket, skjønte vi etterhvert – den endte bare på en grusvei. Først prøvde vi en sti rett på andre siden av grusveien, men det var visst bare en skogsbilvei, og etter en kort stund skjønte vi ikke hvor stien fortsatte, så det var bare å gå tilbake til grusveien:

Etter å ha gått oppover den et stykke og enda et stykke uten å finne noe nytt skilt inn i skogen, snudde vi og gikk samme veien tilbake, og denne gangen tok vi igjen retning Sørsetra/Kleivstua/Løvlia – akkurat som sist.

Candy og Winnie var like fornøyd samme hvor vi gikk, og hadde sine egne stier langt utenom våre stier:

Tenk fri midt i uka – SÅ stille og fredelig – skogen helt for oss selv 🙂 Det spilte jo egentlig ingen rolle hvilken sti vi gikk på – det var herlig å nyte stillheten og naturen uansett!!!

Plutselig så vi en  haug med mennesker  komme mot oss – pensjonistene var på tur med den norske Turistforening – hele 15 personer! Vi ble stående og prate mer og mindre med alle sammen – super trening for Winnie!!!

Vi var ikke kommet langt før vi møtte ytterligere 41 mennesker – også på tur med DNT – snakk om å ha skogen for seg selv!!! Enda mer super trening for Winnie, selv om vi ikke tok oss tid til å snakke med alle 41 – ikke én gang viste hun tendenser til å bli redd selv om hun ble klappet både på hodet og nakken 🙂

Lederen fra DNT kunne fortelle hvor vi burde gå, dvs. til Sørsetra – det var visst 9 km dit fra Sollihøgda, og i så fall lønte det seg å gå grusveien tilbake. Jaja, vi hadde jo gått i et par timer allerede, men skjønte ihvertfall at vi ikke burde gått grusveien tilbake – vi ville langt om lenge kommet til et sted hvor vi ville kommet inn i skogen igjen….

To personer til møtte vi, og vi hadde sett at de kjøpte et kart på Sollihøgda, så vi ble jo stående og snakke med dem også, vi hadde jo innsett at vi manglet et kart….. Av dem fikk vi høre at det lønte seg å ta til venstre mot Finneflakseter,  da ville vi visstnok komme på en høyde. Det hørtes bra ut – så vi svingte til venstre mot Finneflakseter.

Skulle vi følge rød eller blå merking? Men – hvor ble merkingen av? Hvor var høyden?  Hvor var skiltene? Vi gikk nedover og nedover, skjønte etterhvert at vi ikke ville finne noen høyde eller Finneflakseter, men det jeg leste på nettet om Finneflakseter  i kveld, så var det helt greit – «den skrømtsomske plass på Krogskogen», de gamle går igjen, et barn mistet hodet på vei til dåp, men ikke noe problem, for moren visste hvor hodet lå….

En bekk som måtte passeres, fant vi – visstnok både godt vann og godt gress:

Like etter at vi hadde passert bekken hørte vi lyden av biler, og vi var ganske sikre på at vi ville komme ned på E16 ikke langt fra der Kari bor. For en stedsans vi har!!! Det var bare å traske oppover asfalten til Sollihøgda – mens vi lurte på hvor vi burde ha gått….

Nå vet vi ihvertfall mange turstier vi ikke skal gå på neste tur på Sollihøgda!!!

Vel hjemme igjen ble resten av fridagen tilbragt på verandaen – herlig, varmende sol!!!

Advertisements

4 tanker på “Ons 29/9: Sollihøgdas mange, gale stier

  1. Så artig og spennende å lese om deres mange flotte turer på kjente og ukjente stier 🙂
    Spesiellt morsommt med alle detaljerte bilder fra hver tur, det er både inspirerende og hyggelig » lesestoff «.

    Ha ei fin helg.

    Lik

Det er hyggelig med en kommentar:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s