Man 11/8-fre 15/8: Fjelltur

5 år har gått siden forrige gang vi var på ferie, men de siste ukene har jeg ikke hatt problemer med å gå, og Vidars rygg har vært bra, så forhåpentlig ville jeg takle noen turer i fjellet og han en litt lengre biltur. Candy er over 12 år, så hvor lange turer hun ville orke å være med på, var vi også spente på.

Mange steder ble sjekket ut, men for å få kortest reisevei, endte vi med å dra til Nesbyen, hvor vi leide hytta Granbu i Nystølen hyttegrend, hvor vi har vært tidligere.

MANDAG – en times tur

Småregn da vi kom fram til hytta, men så fort vi hadde fått pakket ut, la vi ut  på tur. Candys alder så ikke ut til å plage henne det aller minste 🙂 Hun var først på stien omtrent hele veien! Hjemme dilter hun bare rolig rett bak oss, men på fjellet våknet hun virkelig til liv – her var det tydelig veldig mye morsommere å gå tur!!!  Vi gikk til en topp vi aldri har funnet ut hva heter:

‘

   

Da vi kom tilbake til hytta, lå sauene utenfor hytta:

Candy og Winnie reagerer overhodet ikke på sau hjemme, og Winnie brydde seg ikke det minste om dem på fjellet heller, men for Candy viste det seg at sauer med bjeller og sauer uten bjeller, er to helt forskjellige dyr – bjellesau må bjeffes på! I forhold til Cory, var Candy likevel VELDIG rolig! Da Cory bjeffet så sauene begynte å løpe, tok Cory fullstendig av! Jakthunden vår…. – det ble plutselig ikke så stille og fredelig på fjellet allikevel……

TIRSDAG – 5 timers fisketur:

Ut på tur igjen, nå med fiskestang i sekken, for nå skulle vi gå den vel timeslange turen til Båttjernene og prøve fiskelykken.

Winnie har aldri vært på fjellet før, og skjønte lite av de andres store interesse for alle lukter, og stod stort sett og så på dem da Candy og Cory spratt rundt i lyngen, for de to gikk oftere utenom stien enn PÅ den. Det var også helt tydelig at Candy husket hvor sauene pleide å ligge, for plutselig løp hun fremover i flexibåndets lengde, bare for å få tittet rundt en sving eller bak en busk.

Kaldt, friskt fjellvann – det fikk også Winnie sansen for.

Vi hadde glemt at Candy ikke liker lyden som lages når fiskesnøret svinges gjennom lufta, og vi hadde glemt at Cory antagelig tror at duppen er en fugl…. Her ser Cory lengselsfullt etter duppen da den forsvinner utover vannet. Cory venter håpefullt på at «fuglen» skal lande. Cory ventet og ventet……

Det var m.a.o. ikke særlig rolig når fiskesnøret skulle kastes ut: Candy bjeffet på lyden, Cory bjeffet på «fuglen», mens Winnie, som ikke har vært på fjellet før, fremdeles ikke skjønte hva som gikk av de andre to.

Det var litt rart å oppleve at Winnie som vanligvis er den mest aktive av disse tre nå var den roligste. Hun satt ofte rolig inntil oss for å koses, og hun la seg også til å sove på fiskeplassen.

Til tross for alt bråket fikk Vidar en ørret, og da måtte også Winnie bort å undersøke hva dette var.

På vei hjem tok vi en liten tur bortom Midtre Båttjern – mest for å unngå noen sauer som Cory hadde fått øye på….  Mørke skyer hadde vært rundt oss de fem timene vi var ute, men der vi var, skinte sola mesteparten av dagen:

‘

 

Vel hjemme igjen, sovnet Candy og Cory, mens Winnie fant ut at jeg hadde tatt med leker, så da ble det full aktivitet også på henne 🙂

ONSDAG- såkalt hviledag, dvs. «bare» to timers tur:

Mørke skyer på mange kanter også idag, men igjen var det sol der vi var, men det var meldt regn, så vi skulle bare gå en liten tur.  Først gikk vi til toppen ved den ombygde sætra på Kuluset:

Da vi gikk derfra, begynte det å regne, og vi hadde kun regnjakke, ikke regnbukse, så vi ble ganske så våte, men siden vi først var blitt våte, kunne vi like godt fortsette, så vi gikk både til elva, over elva og videre. Da vi skulle tilbake igjen, stod sauene på den 1 meter brede brua over elva, og på 30 meters avstand tok Cory helt av. Vi fant ut det var best at Winnie og jeg gikk først og fikk sauene unna, og selv da vi var bare 5 meter fra sauene, enset ikke Winnie sauene, hun gikk mer baklengs for å prøve å finne ut hva Cory bjeffet på 🙂 Da en hare like etter hoppet over veien, begynte Winnie å ane hvorfor de andre var så ivrige på å snuse alle steder….

Vel hjemme igjen fikk vi skiftet til tørre klær, og da kom sola tilbake. Vidar dro på ny fisketur, og hundene og jeg slappet av på verandaen i sola til langt på kveld  🙂

TORSDAG – den lange turen til høyfjellet:

Ville Candy og jeg takle å gå så langt som til høyfjellet, dvs. en 4 timers tur. Vel – eneste måten å finne det ut på, var å starte, og det går an å snu…. Candy og Cory var igjen mer utenfor stien enn PÅ stien, og Cory var stadig på sporet av et eller annet.

Etter en times gange tok vi en liten pause ved elva, og hundene var ikke like rene og pene lenger etter å ha forsert diverse myrer.

Endelig oppe i 1100 meters høyde, og Candy er fortsatt den som spretter avgårde først.

Spisepause midt på høyfjellet –  med hunder som ble ganske så ivrige da de fant ut at vi hadde med pølser, og det ble en liten pust i bakken før vi går videre.

Mørke skyer var også idag rundt på flere kanter, men det var mest sol der vi gikk.

Candy så ikke helt vitsen med å hvile seg.

Tenk – det ble tatt et bilde også av meg da vi hadde begynt på turen ned fra fjellet.

Nede ved fiskevannene, og Candy og Cory er fortsatt fremst i båndet, og da vi gikk inn på noen myrer tok Candy noen skikkelige lekerunder – er det virkelig henne som er over 12 år?

På vei ned fra den toppen som vi aldri har funnet ut hva heter – fortsatt er Candy og Cory først.

Nesten tilbake ved hytta, og da vi spør Candy om hun vil gå tur, ser hun virkelig ut til å være klar for mer.

Etter denne vel fire timer lange turen, tilbragte vi resten av dagen i sola på verandaen, og alle hundene var veldig stille ganske lenge.

Vel – de var stille  til det begynte å regne sent på kvelden, for da søkte sauene ly under verandaen, og det fant dessverre Cory ut….

Siste kveld på hytta – et merkelig lys på himmelen som jeg satt og så på fra sofaen – men også dette måtte foreviges  (bildet er tatt fra hyttevinduet).