Sitat:
Grip dagen idag! Vi lever ikke evig! Dagen idag lyser som en stjerne i hånden din, men smelter som et snøfnugg hvis du ikke griper tak i den!Litt tur – mest planlegging
Tommy og Cory går fortsatt sine to timers turer, og på fredag hadde han funnet en ny sti, som jeg hadde store forhåpninger om å prøve på lørdag.
Men – hælen var ikke samarbeidsvillig nok til en slik tur, så i nydelig høstvær gikk Vidar, Candy, Winnie og jeg på tur i retning Sauejordet, men jeg måtte kapitulere underveis. I regnværet på søndag gikk det bedre, men klok av gårsdagen gikk vi kortere tur.
Jeg surfet for å finne Tommys nye tursti, og endte med at stien hans går til Gråmagan, som er en gammel bygdeborg fra folkevandringstiden, ca. år 400-600. Nærmeste tursti til Gråmagan er blåmerket og går fra Stein, så da er det nok riktig at det går an å komme inn på den stien fra Rølles, slik Tommy nevnte.
Gråmagan: http://www.kjentmannsmerket.org/Gramagan.htm
Mer om stedet: http://www.skiforeningen.no/markadb/showpoi.cgi?id=1066
Nedentående bilde av Dælivannet gjorde det lettere å forstå hvor Tommy hadde gått og hvor Gråmagan er, for dette bildet er tatt fra Gråmagan, og her sees Dalbo’s gamle, brune låve på venstre side, og Dalbo gård nærmest på bildet.
Foto: Erik Unneberg
Strever mer med å skjønne hva som er stier av nedenstående kart – grønne, stiplede streker?
Når både været og jeg er bra, kommer vi oss forhåpentlig hele veien hjemmefra til Gråmagan….
Sommerminne
Mitt lille digitale kamera sluttet å fungere 23. august – akkurat da jeg lastet opp video av Candy som (etter å ha vært syk) endelig hadde begynte å mase igjen. Det burde egentlig ikke være vanskelig å ta opp video av Candy’s masing, men det er først når noe er galt at jeg savner masingen. 23. august tydet masingen hennes på at hun begynte å bli bedre 
Idag begynte plutselig kameraet å virke igjen, så jeg fikk endelig se det lille videoklippet + noen bilder av sommerblomstene, som nå forlengst er avblomstret:
Jeg dro tidlig fra jobb for å rekke fysioterapeuten. Igår måtte jeg gå i sokkelesten på jobb, men hælen var bedre idag. Fysioterapeuten konkluderte meg at jeg som mange toppidrettsutøvere hadde fått betennelse i akillessenen 
I tillegg til nye såler, utstyrte hun meg med en hælkappe som gjør at jeg forhåpentlig kan fortsette å bevege meg 
Tok med kameraet ut i hagen da jeg kom hjem:
Et digert bjerketre som har tatt mye av kveldssola vår i alle år, har blitt hugget ned denne uka 
Det blir deilig neste sommer!!!
Nå går sola ned lenge før Kolsåstoppen:
Autumn is like a second spring, where every leaf is a flower….
G O D H E L G !!!!
FRYSESKAP ELLER KJØLESKAP?
Jeg var i fryseren på morgenen, og brødskivene jeg hentet var ferdig tint, og det var antagelig også 400 liter med øvrige matvarer. Vidar samler jo på alt, så vi har det meste, bl.a. trodde vi at vi hadde en reservefryser, men det ble aldri kaldere enn 0 grader i den, så det viste seg å være et reservekjøleskap, så da har vi to reservekjøleskap…. Ikke rart Øystein Sundes sang har surret i bakhodet mitt idag: “Kjekt å ha, kjekt å ha. Ikke kast det, du får nok bruk for det en vakker dag”
Hvordan få 400 liter matvarer ned i en lånt fryser på 100 liter? Blir det kaldt nok i den lånte fryseren eller er den også et kjøleskap? Et par spark i den gamle fryseren, og den torde ikke annet enn å begynne å fungere igjen. Hvor lenge varer det, tro….
AGILITY-TRENING PÅ SKUI
Jeg overlot Vidar til fryseboksene eller kjøleskapene og dro på trening. Det var svært sterk vind, så vi trodde ikke vi skulle få trent annet enn møne, for resten ville antagelig blåse avgårde. Da vi kom tilbake fra turen, stilnet vinden, og det endte med en stjerneklar og fin kveld!
På tur før trening var Catrine, Elin, Mona og Nina – dvs. 7 hunder på tur – herlig!!! Til treningen kom også Ann-Cathrin, Gro og Katrine.
Vi bygde disse kombinasjonene:
Vi delte oss i to grupper, hvor jeg trente sammen med Ann-Cathrin, Catrine og Mona.
Jeg burde skrive et kort referat idag – dvs.: “Alt etter hinder 6 trenger vi mer trening på!” Men – dette ble en så morsom trening at den er verdt å huske
NEDRE KOMBINASJON:
Det som gikk bra:
Hinder 1 til 6 gikk bra. Jeg husket til og med å si riktig startkommando!!!! Tror nesten jeg husket både det + å ha riktig timing på city-kommandoer de fleste ganger idag!
På fremadsendingen mot rør 7 og stoppet jeg før hjulet og sa “rør”, og naturligvis tok Winnie nærmeste rørinngang…. Neste gang tok hun hopp 13, og på siste gang fikk vi det til.
Vippe …. – når trente vi vippe sist? Jeg har jo unngått vippa så godt som mulig siden Winnies skulderskade i 2007. Vippa var ikke glemt – jeg kunne til og med krysse bak, og jeg kunne stå igjen – Winnie enset det ikke
Bortsett fra vippa, var det etter banens hinder 6 ikke lett å finne noe som gikk bra, bortsett fra at det meste gikk fort
Men – gøy var det, for kontakt, fokus og fart var veldig annerledes enn det har vært etter siste løpetid, men jeg var ikke helt forberedt på denne nye (gamle?) utgaven av Winnie. Hun gikk i alle andre retninger enn jeg hadde tenkt – noen ganger min feil – noen ganger skyldes det antagelig at vi har trent altfor mye avstand, og at jeg igjen ikke greide bevege meg noe særlig.
Jeg forstrakk hælen på søndagstreningen, og det kom tilbake med full styrke i dag, og når jeg ikke greier være der jeg bør være, er Winnie alle andre steder enn hun bør være. Det må ha en sammenheng …..
Neste hagetrening:
Det ble mye jeg bør trene mer på i hagen:
- 4-7 - når jeg bare kan løpe igjen!
- Rør 10-11 – med hopp 13 stående som på tegningen.
Winnie er flink til å ta rør fra alle mulige vinkler – dvs. da jeg ikke lenger kunne bevege meg, sendte jeg henne til rør 10 fra begynnelsen av mønet for å få mulighet til å få henne mot meg etter rør 10 for så å sende henne mot rør 11. Rørinngang 10 gikk bra, men utgangen…. Jeg prøvde til og med å layre hopp 12 for å få henne nærmere rør 11 enn hopp 13, og jeg ropte navnet hennes høyt og tydelig - ingen respons…. Det var som om hun sa: Jeg hører du roper på meg, og jeg hører du sier rør, men jeg bare må ta hopp 13 først Banen vår var nok verre enn VM-banen i dette tilfellet, fordi vi hadde avstand mellom rør og møne, slik at røret pekte rett mot hopp 13. - Møne med rør under
Én gang greide jeg få henne fra hopp 13 til mønet - men de fleste gangene forsvant hun inn i rør 10x før jeg rakk å tenke på hva jeg burde gjort. Jeg har jobbet lenge for å ødelegge feltene på mønet – det har jeg skrevet mange ganger i bloggen – jeg tror jeg er i ferd med å lykkes…. Vi må trene møne med rør mellom Winnie og meg! - Jeg må også trene på å få henne mot meg og at hun holder seg nær meg – det har jeg da skrevet i bloggen før….. ;-) Men – når jeg ikke kan bevege meg, blir avstandshandling det mest nærliggende å trene, så jeg må huske på å ikke trene avstand når jeg igjen kan bevege meg!
Kari H og Marianne kom på besøk, og jeg har jo opplevd før at alle synes Winnie ser så snill og glad ut at ingen skjønner hva hun kan finne på. For å ikke ta risken på å utsette en usikker valp for en mindre hyggelig opplevelse, trente jeg minimalt på nedre bane på andre økt. Siden jeg ikke kunne løpe, så var det uansett ikke mye hensikt å trene, tenkte jeg. Men - stoppet dette meg…? Neida, jeg måtte jo bare forsøke likevel.
Mona skulle hjelpe meg å “fange” Winnie hvis hun plutselig fant ut at nye mennesker og hunder ikke hadde noe på “hennes” plass å gjøre. Med Mona ved røret, så ikke Winnie verken nye mennesker eller nye hunder At Winnie ikke så røret heller, var en helt annen ting Det eneste Winnie hadde i hodet, var at Mona hadde Winnies favorittgodbiter: Kyllingboller!!!
ØVRE KOMBINASJON
Jeg hadde ikke tenkt å trene på den – liten hensikt når jeg ikke kan bevege meg, tenkte jeg, men så fant jeg ut at den måtte jo være perfekt når jeg ikke kan bevege meg – det betydde enda mer trening på avstandshandling – utført av henne som skal lære Winnie å være nær seg…..
Følge godt på opp til hindrene lærer de fleste på kurs - jeg skjønner godt at jeg ikke har noe å gjøre på kurs….
På god avstand fra meg gjorde Winnie MASSE på egenhånd – ikke alltid det jeg hadde tenkt hun skulle gjøre, men det var også mye som imponerte meg, og mye som fikk meg til å tro at jeg faktisk kan trene agility selv når jeg må stå mest i ro – ehhh – det betyr enda mer trening på avstandshandling……
Søstrene sisters (Xena og Winnie) trente på samme bane samtidig – var ikke sikker på om det var lurt med tanke på Monas kyllingbollegodbiter, men ballen jeg tok fram, gjorde at Winnie glemte Monas kyllingboller, og hun kom raskt tilbake til meg og byttet ballen mot mine kyllingbollegodbiter
Konklusjon:
Jeg gikk rundt med et smil etter treningen idag. Vi hadde ikke fått til så mye, men det hadde vært en herlig trening med en glad hund, som gjorde alt med stor iver, fart, og ikke minst stor fokus - ikke minst på de hindrene hun ikke skulle ta…. Hun enset verken fotballspillere eller nye hunder/mennesker på “hennes” bane – full fokus på leker og godbiter – uansett hvem som hadde godbitene…. Hun gjorde langt fra det jeg hadde tenkt – men når jeg ikke greier være der jeg bør være, nøler hun ihvertfall ikke med å vise initiativ – og det er jo akkurat slik jeg vil ha det Jeg fikk meg mang en latter på treningen idag, og det er vel det viktigste
Av en eller annen grunn minnet dagens trening meg på et sitat på hjemmesiden min, et sitat jeg må ta vare på før det forsvinner sammen med det gamle hjemmesideområdet:
When I got my new dog
I asked for strength that I might rear him perfectly.
I was given weakness that I might feed him more treats.
I asked for good health that I might rest easy.
I was given a “special needs” dog that I might know nurturing.
I asked for an obedient dog that I might feel proud.
I was given stubbornness that might feel humble.
I asked for compliance that I might feel masterful.
I was given a clown that I might laugh.
I asked for a companion that I might not feel lonely.
I was given a best friend that I would feel loved.
I got nothing I asked for,
but everything that I needed.
author unknown
Frifredag i hagen:
Fridag på fredag med nydelig vær, hvor jeg tilbragte mesteparten av dagen i hagen. Det var en herlig og varm dag så jeg fikk tilbake litt sommerfølelse
Jeg trodde jeg skulle fotografere to kooikere i svevet over hoppet,
men de første forsøkene ble slik:
En ad gangen gikk bedre:
Candy:
Litt høyere enn Candy har vært vant til siste tiden – ser ut som hun sikter
Det gikk greit:
Tilbake til mer passende høyde for en 13-åring, og hun trenger ikke lenger sikte:
Winnie:
På fredag fikk jeg ryddet vekk alt som lå på bakken – det var nemlig meldt snøvær på lørdag - men det ble heldigvis bare regnvær Lørdagen ble benyttet til kjedelige og nødvendige gjøremål innendørs.
PC’n min viste seg plutselig å ikke ha mer plass igjen – video tar visst stor plass…. Fikk brent DVD, flyttet til ekstern harddisk og slettet endel – det er jamen mange steder man forventes å rydde…..
Agility-trening på Skui:
På søndag var det strålende sol igjen – en nydelig høstdag – som ble tilbragt på Skui.
Gikk tur med Malin, Kari og Mona før treningen. Gro var på plass før oss, men måtte dra igjen etter briefing 
.
Mona hadde funnet en bane av Peter Holmberg, hvor vi satte opp begynnelsen (1 til 6) og slutten (11 til 16), mens vi erstattet hans fartsetappe fra 6 til 11 med en fartsetappe som var lettere å bygge for oss:
Hadde med huskeliste fra forrige trening, men den ble liggende i stolen, og da ble jo det meste glemt også denne gangen, men jeg husket city-kommando ved nr 2, og når timingen på den ble bedre, ble også svingen bedre.
Trente litt på å bakbytte i slalåmen, og å gå sideveis fra henne mot slutten av slalåmen – begge deler gikk greit, men lettere slalåminnganger enn de hun tok sist gikk ikke greit.
Veeeldig lenge siden vi har trent pølse – kan egentlig ikke huske at jeg har sendt Winnie gjennom pølsa i år, men jeg har vel antagelig gjort det. Hun var ikke like flink til å fokusere fram etter pølsa som hun pleide være – kan kanskje ha noe med manglende trening å gjøre….
Avsluttet med innkallingslek på alle hundene - det var MORO – og fin oppvarming før fartsbanen! Det må vi gjøre oftere!!!! Winnie løp forbi hjulet, men jeg beholdt for stor sideveis avstand istedenfor å følge banen, og vi greide følge det vi lærte av Eva og Emelie: Attityd, retning, presisjon – i den rekkefølgen – så Winnie fikk ballen sin
En hyggelig og solfylt trening – forhåpentlig ikke siste trening i dagslys i år!!!
Huskeliste:
Omtrent samme huskeliste som sist – kanskje lista snart kan komme seg opp av stolen slik at noen kan fortelle meg underveis hva jeg skal huske – virker ihvertfall ikke som det er mulig å huske på annen måte:
Til tross for at vi bare var fire tobente på trening, var vi der i hele 4 timer, men da fikk vi også ryddet litt i bua – flinke var vi!!!
Video av treningen:
Video av de andre på treningen er lagt her: http://www.youtube.com/user/skuiskui
Stor nytte av tur før trening:
Jeg setter virkelig pris på turene før trening!!!! Winnie blir tryggere og tryggere, og på grunn av turene kan jeg endelig bruke den typen belønning jeg ønsker på trening - ikke den typen belønning som holder Winnie hos meg Denne gangen var det Elin, Mona, Nina og jeg som gikk tur.
Bane fra Eva&Emelie-kurset:
Da vi kom tilbake, var hindrene tatt ut av bua, og Gro, Kari og Katrine var klare for trening. Vi bygde nedenstående, hvor den nummererte kombinasjonen er en framforbytte-kombinasjon fra kurset med Eva og Emelie:
- Aller først trente vi på gresset: Ta hinder fra baksiden på to hopp, og deretter bermuda-triangel. Jeg økte vinkelen på slalåminngangene med Winnie på venstre side. Det ble veldig mørke opptak på video’n, så jeg la dem bakerst, men egentlig var det lyden på video’n som var det mest lærerike i etterkant: Highway-kommandoen brukes istedenfor “bra”, og det får jeg svi for senere i treningen på en fremadsendingsstrekning: Når jeg sier “ja” betydde det plutselig: Snu deg mot meg for belønning….. Nyttig ikke bare med video - men med lydopptak….
- Begynte med 8-9-10, for før jeg startet var det mye diskusjon rundt handling der, ble ikke mindre etterpå. Måtte prøve det vi lærte på kurset, men Winnie har blitt flink til å løpe rett ut av rør, og stillbilder fra video’n denne gang viste at hun løp fram et par meter før hun så på meg. Det tar tid å koble hva som skjer…..: Winnie er lært opp til og skal gå rett fram til annen beskjed gis – det tenkte jeg ikke på før lenge etter treningen…. Jeg MÅ si noe i slike tilfeller!!!!!
- Framforbytter har aldri vært min sterke side. Før har jeg stått fast med ene beinet i bakken, men denne gangen gikk det så fort rundt at jeg nesten mistet balansen, og armene flakser rundt meg. I år er det 10 år siden jeg begynte treningen på framforbytter, eller “Counter Rotation” som vi kalte det den gangen. Bør ikke all denne treningen snart kunne hjelpe?
- Jeg jobber fortsatt med å “ødelegge” Winnies felt, og nå greide jeg lure henne noen ganger på mønefeltet. Men – da er det viktig at jeg er konsekvent….. Jeg MÅ bruke riktig fri-kommando!!! En gang belønnet jeg “bra” som fri-kommando…. Video avslører nesten litt for mye…..
- “Kom igjen” er noe jeg sjelden har brukt før – nå brukte jeg også det…. Det må jeg slutte med!!!
- Trente startkommando på gresset etter hver økt, hvor jeg holdt meg i ro da jeg sa “gå” – funket fint hver gang, og Winnie synes denne treningen er kjempegøy!
Huskeliste:
Nok en trening som ble veldig lærerik i etterkant pga video-opptak og ikke minst pga lyden på video-opptakene. Veldig mye går igjen på hver trening, så jeg bør ta med følgende huskeliste på trening:
- Riktig start-kommando
- Er dette sted for highway-kommando?
- Riktig belønningsord
- Bruk city-kommando (endres til Win) før sving på rett strekning
- Legge merke til hva jeg sier + ikke minst briefe hva jeg skal si!
Video av det meste fra treningen:
Etter VM helgen fant jeg MYE å trene på – etter helgens kurs MASSE mer!
Jeg trodde lenge ryggen ikke ville takle agility-treningen allerede dagen etter kurset, men joda:
Tur før trening med: Mona, Gro, Kari O, Gro B og Martine
Kari hadde invitert Martine, Gro B og Maria til sosialiserings-/utstillingstrening så de holdt til på gresset, og på agility-treningen var Mona, Gro, Ann-Cathrin og jeg, mens Kari prøvde henge med begge steder.
Planen var å trene på dansetrinnene fra helgens kurs med Eva og Emelie, men det var jo bare SÅ vanskelig å huske hele 6 kombinasjoner som alle gikk til 3, så det ble endel andre og uplanlagte småkombinasjoner også. Dette må trenes på hjemme, for som Bud Houston ville sagt: Alt du har gjort 5000 ganger, får du til!
Med nye hunder og mennesker på trening ville jeg ikke la Winnie ta sine vanlige seiersrunder med ballen, og selv om jeg lenge har skrevet i bloggen at jeg må få jobbet opp igjen Winnies drakamp-interesse, ble det plutselig ikke tid til jobbing med det - jeg bare tok draleken i bruk…. Det gikk ganske så bra, så det ble veldig mye mer leking enn trening
På andre økt hadde vi gått skikkelig inn for å spre leverpostei over store deler av banen, så da brukte jeg ballen.
Oppsummering:
-
Viktig: Konsentrere seg om et par kombinasjoner ad gangen! Å huske 6 kombinasjoner er umulig, men det var mye annet rart å finne på når hukommelsen sviktet
-
Helgens dansetrinn er enklere uten hund enn med hund!
-
Bedre sent enn aldri: Endelig kom vi i gang med årets slalåmtrening! Inngangene i Bermuda-triangelet gikk forbausende bra – hver eneste gang! Må gjøre dem enda vanskeligere neste gang
-
Winnie har blitt flinkere til å korte ned skrittene og få mer effektive hopp på min city-kommando. Jeg prøvde én gang å ikke gi city-kommando og bare gi signal for framforbytte, og hun greide ikke svinge før 3-4 meter etter hoppet. Kanskje jeg nå kan korte ned city-kommandoen fra Winnie til Win, som planen opprinnelig var.
For garasjetrening:
-
Leverpostei spredd utover banen er en utfordring – må trene videre på DoggieZen i garasjen i vinter (jaja – trene “videre” er en smule overdrevet - vi har vel ikke trent på dette siden Winnie var 4 -5 måneder gammel…..)
-
Stå er ikke innlært – ble veldig tydelig idag, men også det er velegnet for garasjetrening – sammen med sitt og bli – hvis jeg bare tar med et rør.
-
Håndtarget er også lenge siden vi trente på – må trenes mer på i garasjen!
Tusen takk til Kari og Mona som filmet! Det mest lærerike fra videoklippene:
-
Winnie blindbyttet meg mot min venstre side på andre forsøk (etter først å ha gått kombinasjonen riktig), men første gang hadde jeg ikke den store leken i venstre hånd …..
-
Ha en stor leke i den hånda jeg peker mot hindre med er ikke særlig lurt – det funker bedre å ta den fram etter hindre! Lærte ikke jeg i helgen at leken kunne puttes under armen….. Må få meg en ny vest med større lommer!!!
-
Winnie tok motsatt rørinngang i den lange U-banen mot røret, og jeg trodde det var fordi vi kun hadde tatt den rørinngangen tidligere på kvelden, men neida, hun tok motsatt rørinngang fordi jeg bremset kraftig opp og snudde meg for tidlig….. Flink hund – godt jeg greide fortsette!!!
En utrolig langhelg i landlige omgivelser med strålende høstvær, varmende sol, og hvor min 17 årige agility-interesse fikk nytt og inspirerende påfyll!
Torsdag til søndag tilbragte jeg på agility-kurs i Asker Hundeklubb på Løkenes gård, hvor Eva Bertilsson og Emelie Johnson Vegh fra Carpe Momentum holdt langhelg-kurs. Jeg har vært på to helgekurs tidligere med Eva, så jeg skulle naturligvis ikke være med på alt denne gangen, dvs. både teori torsdag kveld, pluss kurs 6-7 timer fredag, lørdag og søndag - SÅ gal er jeg jo ikke…..
Men – jeg satt og stod time etter time til ryggen ikke taklet mer, og så satt, stod og gikk jeg enda litt mer. Det var et luksuskurs med svært få deltagere og enda færre observatører (på slutten bare Mona og jeg) og vi satt svært så strategisk plassert i sola ved siden av Eva og Emelie, så vi gikk ikke glipp av ett eneste gullkorn, og gullkornene var det mange av!!!
Noen av helgens gullkorn:
- Du skal ikke trene den hunden du har, men den hunden du vil ha!
- Når det er noe du ikke får til, ikke endre handling, men endre slik at hunden lærer!
- Hunder lærer best når hundens hode involveres!
- Jo mer du hjelper eller styrer hunden, jo mindre lærer den.
- Alt kan brytes ned i små deler, og i enda mindre deler – forenkle!
- Det gjør ingenting å belønne feil, men hvis mulig bør du unngå de beste belønningene.
- Lydeffekter (bjeffing og piping) som tillates, vil øke med årene, så tren det vekk nå!
- Belønningsbasert trening hvor vi ignorerer feil, gjelder også i slalåm! Avbryt aldri hunden, gå ikke tilbake for å rette opp!!!
- Tren aldri slalåm på samme måte – varier treningen – lag aldri et mønster – det blir kjedelig for hunden og den lærer ingenting! Skriv opp hjemme og tren én ting ad gangen!
- Et godt gjemmested for leken er under armen.
- I trening på 2 pinners slalåm skal hunden alltid være på utsiden.
- Når du trener slalåm, ha pausestasjon 5 meter unna.
- Signalet belønner atferden, så si derfor ikke “ned” eller andre ord på felthindre.
- Alle slalåmmetoder fungerer, men de to dårligste innlæringsmessig er: Dra hunden gjennom slalåmen i bånd + å lokke hunden med godbit gjennom 12 pinners slalåm. Det går raskest når hundens hode involveres.
- Du må bestemme deg for om det å utføre hinderet riktig skal være ditt eller hundens ansvar, og så tren for å komme til det målet du setter deg.
- Når du skal belønne felt med godbiter, skal dine knoker berøre bakken.
- Rask siste del av stigenedgang trenes inn på siste 5 cm av stigen (30-40 cm er altfor mye!)
- Hundens attityd er viktigst (belønninger må opparbeides og være mer verdt for hunden enn hindrene), deretter retning (avbryter du når hunden gjør feil, setter hunden håndbrekket på ved neste forsøk) og tilslutt: Presisjon
Vi lærte om:
- belønning (vir bør ha 4 måter å belønne hunden på)
- hvordan opparbeide lekeinteresse
- hva er fungerende transporter
- hvorfor enkelte signaler kolliderer (f.eks. bakbytte og V-set)
- hvordan få optimale treningsøkter ved bruk av pausested og transporter
- spontanstart
- stille start
- akseptert føring i Greg Derrett-systemet
- hvorfor trening på varierende pinneantall i slalåm lønner seg (2, 4, 6, 8, 10, 12, 14 og 16 pinner)
- hva som gjøres galt når enkelte hunder går ut av 12 pinners slalåm
- Ikke minst lærte vi å gå briefing med “Fluffy the perfect dog”, for å se hva som mangler i vår trening for å få en perfekt agilityhund.
Vi lærte også at ingenting er umulig å få til:
- Er ikke hunden din interessert i drakamp, prøv med et kotelettbein i en snor!
- Vil ikke hunden løpe fram til en død leke, prøv med en radiostyrt bil med Big Mac oppå!
Mona har skrevet et bedre referat her.
Tur med Ann-Cathrin med Tigra og Chilli før trening, og nå var Winnie helt trygg på dem begge – herlig
Tilstede på treningen: Ann-Cathrin, Elin, Kari O, Nina M, Solveig
Denne treningen ble inspirert av VM, hvor jeg hadde plukket noen detaljer fra lag-banen for klasse liten, og jeg prøvde intenst å få de andre til å se banen som fire kombinasjoner (= grønne streker) :
Aldri har jeg vel mast så mye som denne kvelden for å få dem til å dele opp banen Men – jeg endte med å måtte vise dem hele banen – hadde tenkt å vente med det til andre økt:
Den blå streken skulle gjøre det mulig å gå en liten bane med felthindre, men vi hadde egentlig mer enn nok å trene på i hoppbanen.
Det er ganske merkelig hvordan jeg ser ting i en bane som jeg vet jeg trenger trene på. Det jeg mente vi trengte trene på i denne banen var:
Svinge i riktig retning ut av rør 8:
Dette ble virkelig en utfordring!!!! Jeg sendte Winnie inn i 8 nesten fra utgangen av rør 8 for å greie å være ved utgangen selv og rope på henne, men likevel svingte hun i gal retning når hun kom ut – helt merkelig hvor innarbeidet det var…. Fikk det tilslutt til en gang eller to før vi ga oss med dette i første økt.
Jeg har ofte sagt at når hunder gjør noe riktig, så må de få sjanse til å lagre dette, og aldri har jeg blitt mer overbevist om at det virkelig skjer! I løpet av andre økt svingte ikke Winnie i gal retning en eneste gang – selv da jeg startet fra 6 og var laaaangt unna utgangen av rør 8 – utrolig!!!
Jeg måtte tilslutt ta røret og selv være på venstre side av det for å se om hun nå trodde hun alltid skulle svinge mot høyre etter dette røret, men neida
Svinge til høyre etter rett rør:
Dette regnet jeg med ville bli vår neste utfordring, og det stemte definitivt!!! Jeg begynte med å stå igjen før hopp 7 og sende henne inn i røret for å greie å være ved utgangen, men det var ikke lett å stoppe henne fra å gå rett fram likevel – hun var helt og fullt overbevist om at når hun raste rett fram ville ballen dukke opp foran henne – hun lette og lette for å finne den ballen jeg ikke hadde kastet….. Vi fikk det riktignok til noen ganger, og jeg fikk også krysset bak så vi kunne gå videre i banen, men det ble ikke særlig bra.
Da jeg gikk av banen etter første økt, kom jeg plutselig på noe Jenny Damm har sagt – at man må gi beskjed om at hunden skal svinge før den går inn i røret. På andre økt ga jeg city-kommando idet Winnie forsvant inn i røret, og da var det ikke problem å svinge etter røret Lurer på om jeg på første økt også kan ha vært så ubetenksom at jeg ga highway-kommando da jeg sendte henne inn i røret – kanskje hun burde fått ballen sin…..
Resten av treningen
Resten av banen gikk vel egentlig ganske bra. På forrige trening nevnte jeg at jeg skulle begynne å ødelegge Winnies felt, og det fortsatte idag – denne gangen stod mønet for tur – og med ball i hånda var det ikke vanskelig å få henne til å løpe videre på min frikommando selv om hun ikke var helt nede i to av/to på. Spent på hvor dette ender….
Fartsbanen gikk vi også – i motsatt rekkefølge – dvs vi startet med hoppet før det røde røret, og Winnie tok den oransje tunnelen fra 9x uten at jeg måtte følge etter, og de siste hindrene greide jeg ikke følge etter – ingen kraft igjen i beina
Winnie er tilbake….
Nå er Winnie igjen slik hun pleide være, så jeg må huske at tiden etter løpetid kan bety at hun kan være ufokusert og ha mindre fart enn vanlig, selv om jeg ikke merker andre tegn på innbilt svangerskap.
Jeg hadde med bl.a. kjøttboller av kylling som godbiter, og selv om jeg vanligvis har med gode godbiter (biff, kylling, fiskekaker, vafler, lever), var det ikke tvil om at dagens godbiter var det beste Winnie noen gang har fått – helt utrolig hvor ivrig hun var på dem!
Også denne gangen var min timing bedre enn på lenge, og jeg ga riktig startkommando nesten hver gang! Jeg overgår virkelig meg selv!!!
Nå har agility virkelig blitt morsomt igjen – var det jeg visste – måtte bare bli høst slik at jeg fikk hastverk med å trene før snøen kommer…. , men det er en stor sjanse for at det også skyldes at Winnies fokus og fart er tilbake
Hyggelig tur med Gro og Nina M før trening. Fint vær på turen, men det begynte å regne litt da vi kom tilbake til banen – men merkelig nok fikk vi tatt ut hindrene likevel
Tilstede på treningen: Elin, Gro, Nina M, Katrine, Solveig
Vi satte opp en bane med muligheter for å trene på det meste av det vi har konsentrert oss om siste tiden, dvs.
- gradvis opp til 270 gr sving
- trekant
- tre mellom / ta hinder fra baksiden
- I tillegg fikk vi trent også slalåminnganger og velge rørinngang.
JIPPI!!!! Endelig greide jeg huske det som har stått på huskelista etter hver trening den siste tiden:
- Jeg varmet opp med tricks og trente start-kommando med ballkast på gresset før vi skulle trene.
- Jeg ga riktig startkommando, noe som var helt nødvendig fra 1 til 3 ellers ville Winnie tatt gal rørinngang :-)
- Jeg hadde mye bedre timing på city-kommandoen før hopp hun skulle svinge etter, og dermed kortet Winnie ned skrittene før hoppene.
- Jeg trente i korte etapper og belønnet svinger ved å kaste ballen.
- Jeg kunne stå igjen før 6 og sende Winnie ut mot 7.
- En gang holdt jeg armen for lenge ute fra 6 til 8, og da tok hun stigen. Neste gang senket jeg armen og vendte meg tidligere mot 8, og da gikk Winnie slik jeg hadde tenkt - flink hund! Nå ser det ut til å være håp for at føreren snart fortjener denne hunden
- 270 gr svingen gikk greit fra god avstand, men jeg tror jeg får strø litt flere hindre rundt omkring også hjemme. Det er lett å bli sløv på kroppsspråket når det bare står to hopp framme, og da sløvheten ble overført til Skui, tok Winnie noen av de andre hoppene isteden
- I slalåmen har hun på flere treninger droppet de siste pinnene noen ganger – vanligvis når jeg løper fra henne -må snart trene slalåm igjen.
- Har lurt litt på å “ødelegge” stige- og mønefeltet til Winnie, og idag begynte jeg med stigefeltet, dvs. kastet ballen og ga frikommando før hun var nede i to av/to på. Vi får se hvor vi går videre
Riktig oppvarming, masse lek og riktig timing på kommandoer førte til at Winnie var veldig mye mer med idag enn hun har vært siste tiden
SÅ mye morsommere treningen ble på denne måten Nå gjenstår bare å få i gang drakamp igjen – og ikke minst å greie å følge huskelista på flere treninger!
