Gratulerer med 10-års dagen, lille venn!

Noen bilder tatt av Cory i 2009: 

Dreaming of a White Christmas…..

Snøen i dagslys, og det snør og snør:

Ut på tur  til en bensinstasjon for å kjøpe bensin. Snøfreseren startet én gang, og ikke mer Nytt forsøk imorgen

Candy trives best på måkte stier:

Winnie derimot er i sitt ess i dyp snø.
Hun fant en ball i snor under snøen, og da var dagen reddet:

Vidar kastet ballen på fjelltoppen, og opp dit var det ikke måkt,
men Winnie brøyter seg fram: 

Hun spretter som en hare bortover:

Fant ballen:

Det sluttet å snø, og sola tittet fram:

Vakker solnedgang:

En helt herlig og avslappende fridag

Vi våknet opp julaften til en veldig hvit jul, og snøen fortsatte å lave ned. Varmegradene gjorde snøen tung, men snøfreseren står fortsatt ubrukt i garasjen for Vidar hadde ikke kjøpt inn bensin, noe som førte til mye trim på ham på julaften.

Veivesenets oppfordring har hele jula vært: La bilen stå! Tante Else ble likevel hentet, og Winnie bjeffet mindre enn ifjor på “farlige” tante, og freden senket seg.

Ribba ble inntatt, og Tommy kom bort med alle kakene han hadde bakt – litt av et utvalg, og det samme gjaldt julegavene!  

Tradisjonen tro skapte  julematen problemer for meg, så natt til første juledag ble det minimalt med søvn, og det ble en veldig rolig 1. juledag.

Tante ble kjørt hjem i snøstorm på kvelden 1. juledag, og det bare fortsatte å snø…. 

2. juledag var jeg som vanlig oppe før kl 6, i fin form igjen, og fotoapparatet ble benyttet til å ta stemingsbilder mens det var helt mørkt ute med en funksjon på kameraet jeg ikke hadde prøvd før: 

Uvanlig – men deilig – med et så lite juletre:

Klokka seks var Candy og Winnie oppe for en liten hilserunde og lekeøkt:

Altfor tidlig å stå opp, så de ble fort enige om å gå opp og legge seg igjen:

Klokka halv åtte var det tid for en liten tur ut før frokost.
Jaja – tur og tur – Winnie strever med å komme seg fram:

En time senere, og Candy og Winnie venter på at Cory skal komme til frokost,
men Cory hadde ingen lyst til å gå ut i snøen:

Cory trosset snømengdene,
og alle tre kom stormende inn, dvs Winnie forsvant i snøen:

Etter å ha kommet seg fram i snøstormen er Cory veldig klar for frokost:

For mørkt for klare bilder, men julestemningen de ga meg vil jeg likevel huske

• Sola har snudd – det går mot lysere tider!!!
• Gradestokken har siste tiden vist -6 til -12 
• Hvit snø dekker bakken
• Nissene har inntatt stua
• Juletreet er satt opp
• Jeg har fri idag og maaange dager til

Tid for å koooose seg:

En fredfylt jul

og et fantastisk nytt år

til dere alle !!!

Ifjor skrev jeg i bloggen en avhandling om vær- og føreforhold siste 5 år  

Bl.a. skrev jeg: Vidar vil ikke kjøpe snøfreser fordi han påstår at det aldri er snø om vinteren lenger.  Hæh??? Neste vinter – når han igjen sier det –  skal jeg be ham titte på alle blogginnleggene med snøbilder fra de siste 5 år

Gjett hva som nå står i garasjen nå etter gårsdagens dagstilbud på Smartclub:

OG – snøen kom i natt – ikke mye nok til å ta i bruk snøfreseren, men nok til at Candy var fornøyd:

Ekstra tidlig hjemme fra jobb så jeg rakk ut for å ta bilder mens sola var her Dessverre kom jeg ikke tidlig hjem fra jobb fordi det er mindre å gjøre, men fordi jeg ikke er bra -  jeg  får ikke gjort så mye annet enn å hoste - men min kollega er også syk og en av oss må være på jobb.

2 uker siden forrige blogginnlegg -  10 dager igjen til jul.

Har det egentlig skjedd noe siden sist……:

• Snøen kom og forsvant, og varmegradene kom tilbake – akkurat slik jeg liker vinteren!
• I flere dager før forrige helg var det eneste Winnie gjorde å enten kaste opp eller sove. Når pysa vår er syk, er ingen så syk som henne…. Forrige søndag, etter å ha sovet i omtrent 48 timer, var hun endelig bra igjen og klar for både mat og lek
• Vidar har hatt bursdag, og dagen ble feiret med middag med Tore, Kjersti og Jon Vidar.
• Forkjølelsen spredte seg, først til Tommy, så til Vidar og Morten, mens jeg har vært veldig mye mindre syk enn de andre tre.
• Gårsdagen gikk med til julegaveinnkjøp. En flott solskinnsdag på kjøpesentre er ikke min favorittaktivitet, men heldigvis ble vi ferdige med det meste av julegavene
• Morten har kjøpt leilighet i sentrum. Han flyttet på fredag, og idag hjalp Tore og Vidar til med å kjøre flyttelass, og jeg ble noen timer i leiligheten hans og hjalp liksom til med montering av møbler mens de andre kjørte fram og tilbake.
• På jobb skjer det altfor mye! Jeg har vært ekstremt tidlig på jobb hver dag denne uka, og én dag dro jeg på jobb klokka 2 på natta. Etter slike dager er det ikke mye ork igjen i meg til andre aktiviteter, men det verste er nok at ryggen ikke takler noe som helst mer etter 12-13 timer på jobb.  Det MÅ bare bli bedre!

Candy 13, 5 år
Idag er Candy 13,5 år gammel – det blir kanskje med gamle hunder som med valper – man teller måneder   Jeg tok med kameraet ut i hagen, måtte forevige 13,5 åringen, for jeg har aldri hatt en så gammel hund før, men dagens bilder av Candy utstråler da like mye livsglede, intensitet, fokus og treningsiver som de alltid har gjort….:

Petra fra Slovenia og trening:
Siste agilitytrening for Winnie og meg var i begynnelsen av oktober, og etter det har ingen av hundene trent. Idag fikk jeg en mail fra 16 år gamle Petra fra Slovenia, og etter å ha svart, fikk jeg nok en mail.

Petra’ har en cavalier som hun har konkurrert agility med, og cavalieren Iris er ennå ikke 5 år, men har likevel to ganske så ødelagte hjerteklaffer – og Petra vet ikke hvor lenge Iris kommer til å leve. Det er bare SÅ leit at dette skjer med cavalieren alle steder i verden…..

Petra og Iris har måttet legge agility’n på hylla, men treningen de har fortsatt med ga meg litt av en vitamininnsprøytning!  Petra skal få  kooiker om et år, og var inspirert av mine video. Jeg ble nok minst like inspirert av hennes video!!!

Må gjemme videoklippene her så jeg kan finne dem fram når jeg tenker at jeg ikke orker dra ut på trening:

Petra skal kjøpe kooiker av Susanne Räber, og det er ikke få ganger jeg har vært innom hennes side I alle år har jeg hatt et sitat på Candys side av nettopp denne oppdretteren:

Kooikerhunden er som 
en uslepen  diamant, 
og vi er håndverkerne 
som har ansvaret for 
at den blir til en  edelsten.

Susanne Räber, juni 1999

Så kom snøen dalende ned i store snøfiller – men ideelt vær til å bake brød og skillingsboller! Dessverre også velegnet vær til å sitte inne og spise altfor mye av begge deler

Ut på tur, og endelig greide jeg gå over 1 times tur i et par normale støvler igjen   Det hvite på bakken måtte foreviges:

Tradisjonen tro kom Beate innom også denne mandagen på et av sine hyggelige, korte og lærerike før-trening-besøk

Lørdag
Jeg tok en tur til Dogs4All på Lillestrøm, og hvis jeg skal dit et annet år, skal jeg starte hjemmefra kl 7  for å unngå kø!  Fikk ikke med meg noen resultater fra NM, men hyggelig å treffe mange kjente, og  handlingen av leker gikk litt for bra.

Søndag:
Ut på tur med utgangspunkt i parkeringsplassen ved golfen på Haga også idag, og nye stier ble prøvd ut. Ikke like fint vær som sist helg, men like herlig terreng å gå i, og utrolig deilig at snøen ennå holder seg unna!

1. søndag i advent, og både hjemmesiden og bloggen har blitt farget av det.

Fri i morgen

Det var en stille og rolig fredagskveld,
helt til Candy høylytt fortalte at vi trengte litt action i stua:

Hun blir visst aldri voksen denne lekne kooikeren vår på godt over 13 år:

Winnie var ikke vanskelig å få med på leken:

Klar for Lillestrøm imorgen og innkjøp av flere leker!  

Lekende, glade hunder får oss til å le,
selv om vi i utgangspunktet er for slitne til å smile   

GOD HELG!!! 

Snøen som kom forrige fredag, regnet ganske fort bort igjen, og det ble 5-10 varmegrader igjen

Kooikere tåler heldigvis regn, tenkte vi, så vi la ut på tur, og kom helt til motsatt ende av Sauejordet forrige helg. Ikke regn på hele turen, og ingen problemer med hælen før dagen etter

Mandag var Vidar innkalt til legen for å få svineinfluensavaksine, og ved en tilfeldighet fikk jeg den også. På kvelden fikk jeg et kort og lærerikt besøk av Beate, hvor  jackatussi, lapturns og germanis skulle studeres nærmere. Vi rakk ikke alt – men jeg håper på fortsettelse! Dette var det siste hyggelige som skjedde på flere dager. 

Tirsdag var ikke ryggen bra, men jeg dro på jobb, for ryggproblemer stod ikke på lista over bivirkninger etter influensavaksinen. Det burde det gjort! Jeg måtte kapitulere etter få timer på jobb og dra hjem og legge meg. Vidar påstod jeg gikk mer krokrygget enn 80-90-åringene vi hadde sett hos legen dagen før….. Dette var kvelden for  julebordet med Skui-gjengen  – snufs…. Jeg gikk glipp av det også iår

Onsdag skulle jeg til Stavanger i møte, og flyet skulle gå kl 7.  Jeg stod opp klokka 4, men innså halv fem at det var utenkelig å dra. Dro på jobben på formiddagen for å hente pc’n. Deretter var det bare å ligge rett ut resten av dagen.

Torsdag  Jeg ble liggende mesteparten av dagen, men på ettermiddagen ble periodene hvor jeg greide å holde meg oppreist lengre og lengre, og jeg kunne jobbe litt hjemmefra med annet enn telefoner 

Fredag kjentes plutselig ryggen veldig mye bedre, men kunne det holde dagen ut på jobb? Joda – jeg var der i over 8 timer, og ryggen fungerte så bra at jeg avtalte hagetrening med Kari og Timo om kvelden. En liten oppvarmingstur, og så fikk Winnie endelig trene igjen! Vidar hadde ordnet med “flombelysning” på “agilitybanen” i hagen. Tusen takk til Kari som tilbød seg å komme og trene Winnie for meg, hun løp og løp, og jeg kunne nøye meg med å stå i ro og trene svinger. Timo fikk  aldri helt Winnie med på lek, men endelig ble Winnie bedre kjent med ham, slik at hun kunne være løs sammen med ham – herlig!!! Jeg håper og tror hun blir like trygg på ham som hun var på Shanto.

Lørdagen opprant med strålende sol etter maaange mørke dager med regn. Jeg var fast bestemt på å teste både rygg og hæl på skogstur. Vi parkerte ved Haga golf og gikk opp mot Ankerveien, for så å gå opp en sti hvor vi ofte gikk tur for mange år siden. Herlig terreng på toppen:

SÅ nydelige farger selv i slutten av november:

Veldig lett å få kontakt med fotogene Candy:

Stien  endte på veien mot Skytterkollen, men vi fant en ny sti
og trasket oppover mot ukjente områder:

Herlige Candy  Sier jeg ett ord til henne, lyser hun opp i glede
og kommer løpende så Winnie må vike:  

Fin utsikt fra toppen:

Det er bare helt utrolig at vi ikke har funnet dette turterrenget før:

Mange små stier ble til ingenting…. Hvor går stien tilbake?
En mann med hund dukket opp og spurte oss hvor stien endte,
også vi som akkurat hadde planlagt å følge etter ham…..

Vel – det tok ikke så lang tid før vi igjen var nede på Ankerveien:

HERLIG å kunne gå slike turer i skogen slutten av november Det beste: Ingen problemer med hælen og ingen problemer med ryggen! Hoftene kranglet litt, men først etter 1,5 time! 

Deretter dro jeg til SmartClub for å traske enda noen timer, men da begynte kroppen å få nok, men da kunne jeg jo bare henge på handlevogna