Winnie, Vidar og jeg gikk ut på tur, spent på om ryggen hans ville takle dette. Armene mine ville jeg nok ikke få problemer med siden Vidar kunne holde båndet til Winnie

Vi gikk inn i skogen bak rekkehusene på Avløs:

Masse dyrespor i snøen, vi skjønte hvorfor det er båndtvang her!
Her har Winnie stanset midt i rådyrtråkket:

Vi hadde tenkt å gå veien rundt Dælivannet, men fikk se at stien gjennom skogen var hardtrampet og fin midt mellom skiløypene, så da gikk vi der i steden:

Så trodde vi at vi var på vei hjemover, men fant ut vi kunne gå enda litt lenger og gå veien rundt Dælivannet tilbake.

Her har vi kommet til den gamle løa på Dalbo, som ble bygget på 1860-tallet – det fremgikk av noen nyoppsatte skilt:

Endelig ble det langtur på Winnie igjen, for 8,5 km ble runden vår før vi var hjemme igjen, og ingen problemer på noen av oss

Candy og Cory hadde spist lunsj sammen med Tommy, og hadde ikke savnet oss   Til oss kom Tommy med nystekte boller med vaniljekrem og bjørnebær  Det er jamen best å være forsiktig så vi ikke mister noen kalorier pga turen!

Vidar er heldigvis noenlunde oppegående igjen etter ryggproblemene så han greide brøyte den viktigste delen av innkjørselen vår:

Jeg har hatt senebetennelse i begge armene siden før jul, og forrige uke toppet det seg, noe som gjorde dagligdagse nødvendigheter til en utfordring, som å kle på seg, gre håret, pusse tenner, bruke kniv og gaffel, drikke av et glass, få av korken på en brusflaske, holde båndet til hundene på tur, svinge på rattet og gire, røre i kjeler, bruke pc’n……  ”Unødvendige” gjøremål ble umulig å gjøre: Vaske opp, stable inn i og ta ut av av oppvaskmaskinen, støvsuge, vri opp kluter, rydde …….. 

Jeg kom meg endelig til apoteket igår og fikk noen piller som ser ut til å hjelpe litt. Venstrearmen er mye bedre, så nå går noen av de dagligdagse nødvendighetene litt lettere Man kan bli veldig glad “bare” for å greie å gre håret, pusse tenner og drikke brus av et glass Det meste blir riktignok en ekstra utfordring med venstre hånd, men jeg får gjort det nødvendigste  :-)    De “unødvendige” gjøremålene har jeg foreløpig ingen planer om å utsette armene for

Siden det ikke har blitt så mye turer – har vi vært ute i hagen og lekt og søkt etter godbiter  - mye snø og ikke for kaldt:

Candy venter på godbit å søke etter:

Candy smilende og fornøyd etter å ha funnet godbiten:

Winnie venter på at godbit skal kastes ut i nysnøen:

Corys problemer  har ikke gitt seg noen nye utslag siden torsdag forrige uke da vi innførte en ny rutine, så vi krysser fingre! Tommy sender daglig Iphone-bilder fra kosebilder i sofaen, og av Cory som sitter i sofaen med full oversikt over matbordet rett etter anfallet forrige torsdag – hun kommer seg fort:

.Både Candy og Cory går hver dag 1-3 km tur + en kortere tur på kvelden. Pga mine armproblemer og Vidars ryggproblemer har det ikke blitt mer tur på Winnie heller den siste tiden, men jeg håper og tror jeg i løpet av dagen skal greie en lengre tur med Winnie!

Candy er veldig fornøyd med det, og på bildet under kaster hun seg ivrig over små lokk med godbiter under:  

 Winnie gjør det enklere: Hun løfter lokket opp med munnen for å få tak i godbiten:

På mandag 9/1 begynte det å snø, noe som førte til kaos på veiene, men jeg kom meg hjem fra jobb og opp bakken hjemme og var fornøyd, og endelig var det ikke like glatt.

Candy på vei opp enn snødekt trappa:

På tirsdag 10/1 planla Vidar og jeg langtur, og han ville gå til Europris i Griniveien. Vi gikk en tur med alle tre hundene først, og deretter ble Winnie med oss på langturen. 

Også idag reagerte Winnie veldig på mennesker, og da vi gikk over idrettsplassen på skolen, ble hun lettere hysterisk da tre jenter skulle passere oss, men hun hadde også noen lengre og gode perioder innimellom.

Vi gikk turveier til Sauejordet, som her er passert:

Vi gikk under Griniveien og så på stien langs Golfbanen og jordene der, hvor det var tett tåke:

 Vidar hadde litt vondt i ryggen da vi startet, men etterhvert ble han verre og verre, og han gikk  saktere og saktere, men endelig kom vi til broen over Griniveien:  

På hjemveien, hvor vi prøvde ut nye og ukjente veier, kunne Vidar omtrent ikke gå. Winnie og jeg gikk i forveien for å være sikre på at veiene førte dit vi trodde, og vi passerte Hosletoppen skole, hvor elevene strømmet ut, og endelig greide Winnie passere flere barn ganske normalt.

Pga Vidars rygg-/gangproblemer varte turen hele fire timer, og det ble sol, solnedgang, og det begynte å mørkne innen vi var tilbake ved Sauejordet, og fremdeles var det langt hjem:

Onsdag 11/1: Postkortvær:

Vidar har innsett at han må holde seg i ro, men 0 grader, blå himmel, snø og strålende sol lokket Winnie og meg ut på tur. Ikke så mye sol inne i skogen, men jeg hadde veldig lyst på en skogstur.

Vi gikk først gjennom skogen til Godthåb, og en dame vi møtte på stien, var “farlig” i følge Winnie, men hun var ikke like redd som dagen før:

Videre gikk vi en lang runde på Steinskogen Gravlund – deilig å kunne gå i sola:

Tilbakeveien gikk inn i skogen ovenfor Godthåb:

Deretter gikk vi veiene retning Neslia, og der møtte vi både hunder, mennesker, biler og barnevogner, som Winnie passerte normalt, så da kunne jeg endelig tro på at Winniei ikke ville få panikk og flykte slik at hun kunne slippes løs på “gress-slettene”:

Fredag 13 – ingen ulykkesdag!
Morten og pus kom innom igår kveld, pus blir over helgen, mens Morten idag dro til Gøteborg.

Vidar er en anelse bedre, og greier å komme seg ned til postkassa, men ikke lenger .

Sterk vind, 2 varmegrader og sol, og Winnie og jeg gikk ut på tur  – denne gangen nedover Kirkeveien for å kunne gå i sola (den varmet!!!) og for å få mulighet til å treffe (og trene på) endel “farlige” mennesker og kjøretøy. 

Vi gikk til Karis jobb, men fikk ingen kontakt med Kari, så vi fortsatte turveien derfra. Vi passerte tre barnehager, flere mennesker, og naturligvis hauger med busser, biler og annet som Winnie for noen dager siden var hysterisk redd for, men dagens konklusjon er: Winnie er “normal” igjen Ingen reaksjon på annet enn lyden av bjeffende hunder fra andre siden av veien, men det har alltid vært farlig i følge Winnie  ;-)

Trening?
Hvordan trene en hund som reagerer på en lyd jeg ikke nødvendigvis får med meg….. Videoklippet nedenfor av Emily Larlham ga meg en god idé

Counter Conditioning av Kikopup (Emily Larlham):

En eller annen gang skal vi begynne også med dette: 

Tilvenning til fyrverkeri:

Morten og Tommy feiret julen sammen med oss. Det har blitt  mye mat og julefilmer og lite trim,  for turene i julehelgen ble korte pga varmegradene som kom tilbake og forårsaket speilblanke veier, spesielt ille i innkjørselen vår, hvor det var umulig å både gå og kjøre.

Lite fotografering i jula, bare dette bildet av Winnie sammen med fire “generasjoner” julenisser, dvs. den eldste er antagelig innkjøpt på 1920-30-tallet, og de øvrige er innkjøpt med 20-30 års mellomrom deretter:

Ekstremværet Cato og Dagmar har herjet i julehelgen. Det har vært verst på vestlandet hvor titusener er strømløse, hvor Telenor sliter med telefonlinjene, og hvor ødeleggelsene har vært enorme. Også vi fikk merke kraftig, skremmende vind og flyvende gjenstander i lufta.

På tredje juledag fylte Cory 12 år, og Vidar syntes hun måtte få “bløtkake” med 12 “lys”, en “bløtkake” alle tre hundene viste stor interesse for.

Cory venter tålmodig mens Vidar sliter med å få alle “lysene” på “kaka” til å være tent samtidig:

Han greide det ikke, men Cory slapp å blåse ut, og alle tre hundene fikk smake

På tredje juledag var jeg tilbake på jobb og skal jobbe hver dag i romjula – uvant!

Det har vært overvekt av bilder av Winnie siste tiden, så nå blir det “bare” de to eldste:

Candy, som om en snau uke blir 15,5 år:

Cory som i slutten av desember blir 12 år:

Vinterstemning:

Vidars bursdag ble feiret sammen med Tore, Kjersti, Jon-Vidar, Tommy og Morten. 

Snøen ble etterfulgt av varmegrader og regn, og på radioen fredag morgen sa de at på småveiene var det som å kjøre på bløtkake. Jeg dro på julegavehandling på fredag, og jeg var ikke den eneste som strevde med å komme opp bakken hjemme, og det skyldes altså bløtkakeføre….

Med Winnie gikk vi hjemmefra til Sauejordet, hvor det som vanlig er mye spennende å se:

Derfra gikk vi under Griniveien til Haga Golf, og fulgte Ankeveien et stykke hjemover:

Golfbanen lå badet i sol, så vi svingte inn på den istedenfor å fortsette i skogen: 

Lørdag var det mulighet for snø ifølge meterologene, men det ble bare regn og sterk vind – perfekt å jobbe inne og betrakte uværet innenfra:

Fint vær utover dagen, så hundene fikk sine vanlige to turer i fint vær

Også på søndag var det fint vær, men det har blitt kaldere. Vi gikk en litt lengre tur med Candy og Winnie på morgenen, men deretter ble det mye innearbeid også idag. Cory hadde et nytt illebefinnende, en uke siden sist, også denne gangen rett etter å ha sovet og hostet, men hun kom seg raskt også denne gangen.

2. november:
Candy benytter innetiden til  å  rive opp dorullhylser med godbiter inni, dytte vekk lokk/plastboller med godbiter under, mase på at Vidar skal finne på noe eller til å følge med på hva som skjer på kjøkkenet:

Winnie har noen av de samme syslene, men er oftest på leting etter leker, hvor noen er gjemt av meg for at hun skal lete etter dem, og  noen er ufrivillig gjemt av Winnie, og det er naturligvis ikke de som ligger enklest til, hun vil ha:

7. november:
Først en 2,5 km tur med alle tre hundene til gress-sletta i enden av Neslia, hvor det ble litt godbitsøk og noen bilder på grønt sommergress:

Deretter gikk vi 5 kilometer ekstra med Winnie, hvor vi gikk forbi Sauejordet og videre turveien under Griniveien og inn på Golfbanen:

Vi fortsatte på golfbanen en stund, og Winnie (som sees i det fjerne på bildet nedenfor) har alltid veldig god tid:

Ved elva gikk vi inn på Ankerveien og fulgte den til Murenveien:

11. november:
Vi gikk hjemmefra til Øverland og opp Arboretet retning Pilegrimsleden:
 

I Ankerveien måtte jeg igjen forevige et av de gamle, hule trærne som jeg pleide leke i for hundreogørten år siden,  og denne gang fikk også Vidar være med på bildet:

Deretter gikk vi igjen inn i Arboretet, hvor det ble litt agilitylignende øvelser på en stor stein:

Siden Winnie aldri (nesten) galopperer på tur, hadde vi litt innkallingslek for å få fram farten og dermed også smilet hennes:

23. november gikk vi med alle tre hundene en tur på 1,5 time, og også denne turen endte på gress-sletta i enden av Neslia.  Da vi kom hjem, var Candy som vanlig den eneste av de firbente som ikke la seg til å sove

25. november
Kvelden før var det julebord på Chinatown i Sandvika med Skui-gjengen, og det er lenge siden jeg har fått trimmet lattermusklene SÅ mye

Fredagen startet med tur med alle tre hundene, mildt og deilig – hele 12 varmegrader ble det da jeg satt i bilen på vei til drivhuset i Lier. 

20 minutter å kjøre dit, oppvarmingen var unnagjort hjemme, og banen stod ferdig bygget:

Winnie og jeg trente 3-4 økter, og det var mye snusing til å begynne med, men det ble mye bedre etterhvert, men innbilt svangerskap er nok først over på nyåret.

Vi prøvde alle hindre unntatt vippa.

Fra vi startet hjemmefra til vi var hjemme igjen, var det bare gått 1,5 time – effektivt!

Mange varmegrader og sol fra skyfri himmel da vi satte oss i bilen og kjørte hjemover – klare for skogstur – vi skulle bare hjemom og plukke opp Vidar.

Vi parkerte ved Steinskogen Gravlund og gikk oppover den midterste stien – en runde på ca 5 km – herlig å gå i skogen i slutten av november når det ser slik ut:

Søndag 27. november:

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Første søndag i advent, og idag har det vært strålende sol og 12 varmegrader.

På dagens tur fant jeg hestehov, og det var deilig å sitte ute på verandaen i sola etter turen.

Det er ikke mye som minner om vinter selv om vi så tente juletrær og julestjerner mange steder på kveldsturen vår. “Berit” herjer videre – men hos oss er det “bare” varm vind...

Igår hadde Cory et slags illebefinnende – hun lå plutselig på gulvet i en merkelig og stiv stilling mens hun klynket. 5 -10 minutter senere spiste hun maten sin, riktignok ikke med samme intensitet som vanlig, men hun kom seg raskt. Idag trives hun ikke lenger med å måtte ta det med ro  

28. november:
Etter morgenens tur med alle tre hundene var planen å gå en lengre tur med Winnie, men turen ble utsatt og utsatt.

Det endte med at bare Winnie og jeg dro på tur,  vi parkerte ved Haga Golf og fant en ny fin liten runde på snaut 3 km, men det var både ulendt og mest oppover, så det ble bra trim, og jeg rakk akkurat tilbake før rushtiden på Griniveien begynte. Jeg gikk fra Ankerveien opp stien ved den røde hytta, tok til venstre der vi pleier ta til høyre, så til høyre, og kom helt opp på toppen. 

Stien var ikke helt lett å følge alle steder, men det var tørt og fint å gå pga frost i bakken:

 .

Julegardiner, adventskranser og juletrelys utendørs begynner å komme på plass, noen julekaker er både bakt og spist opp, og mens vi har holdt på, har Winnie aktivisert seg selv:

29. november:
11 grader varmt og regnvær….. Perfekt for å aktivisere hunder innendørs istedenfor utendørs. RT-gjengen skulle ha trening, og jeg lurte lenge på å dra, men så så det ikke ut til å bli trening for andre enn Ylva og meg, men vi bestemte vi skulle trene likevel, og litt senere kom også Anne Kristin med toller. 

Winnie og jeg fortsatte touchboard-treningen med god hjelp av Ylva. Dette er noe vi har trent litt på inne siste tiden. Her noen video-bilder fra innetreningen vår av Winnie og Candy som trener på touchboardet, og av Cory som vi den dagen var glad stod på alle fire igjen:

 Nye mennesker er også fint å få trent på med Winnie, og jeg belønnet mye sladretrening før Winnie fikk hilse på Anne Kristin, og det virket som en lur strategi

30. november:

Gro hadde fri idag, og vi avtalte å møtes i drivhuset til en treningsøkt, og der var det heller ikke idag andre som trente.

Gro visste hva hun trengte trene på, og naturligvis viste det seg at Winnie og jeg  trengte trene på det samme, dvs. å passere første rørinngang – slik som vist på tegningen. Det var ikke helt lett å få til, dvs. noen ganger gikk det, andre ganger ikke, og å være fokusert og huske hva jeg skal si og gjøre, var ikke min sterke side idag!

Naturligvis ble det også trening på stige, slalåm og litt annet, og Winnie fungerte mye bedre nå enn sist – ingen (nesten) snusing, og ballen var morsommere. SÅ morsom at jeg på siste økt bestemte meg for at jeg skulle få henne i gang med en draleke, og også det gikk bra – ved hjelp av Gro

Herlig luksustrening igjen!

.

.

.

.

Nydelig vær også idag – 6-7 varmegrader – så etter treningen fant ut vi skulle dra på tur, og Gro visste hvor skogen var også i nærheten av Liertoppen, så vi gikk en 5,5 km runde på et for meg helt ukjent sted:

Etter å ha gått en sti forbi en speiderhytte, kom vi på grusveien, for så å velge stien opp mot Bøåsen:

Det hadde blåst endel også her:

Men stort sett veldig fin og bred sti å gå på:

Vi startet på rødmerket sti, men fulgte så blåmerket sti, men ante ikke hvor den gikk:

Vi fikk se en rødmalt hytte/seter, og håpet det var vei inn dit:

 Yessss - en vei:

 Stedet bar preg av at det tidligere hadde vært seterdrift der: 

 
Veien tok oss tilbake til der vi hadde parkert bilene

Det er innflytting til ridehallen på Skui idag, og det må være første gang jeg ikke er med på det – hadde helt glemt det…..

19/10: På tur på Sauejordet med Candy og Winnie:

Candy var skikkelig i farta denne dagen:

21/10: Vel 7 km tur hvor vi gikk hjemmefra og en runde overfor Øverland med Winnie:

24/10: På tur i nærområdet

28/10: Tåke og lett regn, men da vi først var begynt å gå tur, føltes været veldig bra .  Det ble en tur på 8,5 km med Winnie. Vi gikk først nesten til Sauejordet og så tilbake til Øverland, videre over golfbanen helt til parkeringen ved Haga:

Vi har pleid å kjøre til Haga og parkere der, så Winnie fant flere biler på parkeringsplassen som hun syntes vi burde kjøre hjem i, før hun innså at vi måtte gå videre også derfra.

Turene med Candy har vært et par kilometer, men i slutten av oktober gjorde Candy noen dumme byks ned to trapper, og etter det har det ikke blitt mange meter tur.  Først skadet hun ene forbeinet, men haltingen var borte allerede dagen etter. På fredag 28/10  skadet hun venstre bakbein ned en annen trapp, og hadde store problemer med å gå, men da vi skulle til veterinæren på mandag, virket hun omtrent bra igjen.  Hun kommer nok aldri til å skjønne at i hennes alder bør hun ikke rase ned trapper og avslutte med å hoppe over flere trappetrinn ….

Winnie og Cory fikk vaksine på mandag, og det viste seg dessverre at Cory har  flere problemer enn de vi visste om. Dessverre blir det vanskelig å få gjort noe med det, men hun oppfører seg som om hun er frisk.

Jeg spurte veterinæren hvilke raser hun opplevde minst problemer med og minst sykdom med, og svaret var:  “Blandingshunder – uten tvil. “

Ann-Cathrin med Chilli & Nemi, Malin med Enzo & Wii og jeg med Winnie gikk tur før treningen. På treningen var også Gro A, Kari og Vigdis/Einar, og Elin kom innom på hyggelig besøk.

Kari hadde med denne lille banen (tegnet slik jeg husker den):

Kari ble med meg ut på banen for å stå med Winnies leke etter 8, slik at jeg kunne få hjelp til å få fart på Winnie på 6x-7-8.

Men – idag hadde Winnie flyttet tilbake til min planet – hun visste veldig godt hvilken leke hun ville ha, og fart og fokus var ganske bra igjen .  

Vi fikk trent på det meste i denne banen, og også på litt mer = blå streker. Variasjoner fra 3 fungerte veldig greit.

Vippa var det eneste vi holdt oss unna - som vanlig.

Vi avsluttet treningen med en fartsbane.

Det ble aldri bruk for verken dynejakke, lue eller hansker, som jeg  hadde lagt i bilen, for det var en herlig høstkveld med 10 varmegrader og oppholdsvær

Mange på trening idag: Ann-Cathrin, Karine, Tone, Gro A, Malin, Marlene, Nina og jeg.

Vi satte opp disse to kombinasjonene:

Link til banene her og her.

Det er over 3 uker siden forrige agilitytrening,  Winnie er nettopp ferdig med løpetid, og det har aldri vært morsomste perioden å trene med henne. Uansett er det alltid hyggelig å møte igjen de andre, og det syntes også Winnie, men det viste seg fort at hun mye heller ville sitte i ro inntil de andre og klappes enn trene.

Forhåpentlig er det hormonene som satte Winnie ut,  hun løp utenom både hopp og rør – vel “løp” er kanskje noe overdrevet …. Det som fungerte var felt og bli stående. Jeg har lenge utsatt trening på bli stående, så det fikk vi trent på, men jeg savnet tjuvstarten hennes Jeg ga opp å tenke føring, ville bare få fram farten og litt lekeglede. Med Ann-Cathrin og Tone i enden med leken, fikk vi Winnie til å galoppere og leke litt