Ons 14/10: Agility-trening uten trening og mer fysioterapeut

Tur før trening:

Jeg dro avgårde med Winnie for å bli med på tur, men hælen takler ikke oppoverbakker,  så Elin, Mona og Gro var ganske raskt laaaangt foran oss. Vigdis med puddelvalpen og leonbergeren Pillan holdt samme tempo som jeg greide, og det ble en fin miljøtreningstur for Winnie  

Trening uten trening:

Siden jeg hadde en plan om å legge meg litt opp i treningen til de som skulle trene (Gro, Mona, Elin, Ann-Cathrin og Monica), hadde jeg tatt med to kombinasjoner:

Den venstre var speilvendt utgave av forrige trenings VM-kombinasjon, hvor mønet var omtrent der vippa var i VM-banen, hvor tanken var at de skulle se om de rakk framforbytte etter 3 – eller om bakbytte var nødvendig – slik vi trente på forrige trening.

Den høyre banen var tenkt for stadig variasjon fordi jeg tror vi trener for lenge på én kombinasjon slik at hunden lærer seg banen, men ikke føringen vår. Dessuten viste det seg på forrige trening at bakbytte burde trenes på, og i denne banen ville det ikke være mye annet som var aktuelt ved 4.   Planen var å se om hundene skjønte forskjellen mellom 180 gr sving/serpentiner/tre mellom og  rett fram/bakbytte. Håper jeg snart kan trene på denne banen også, for den ga flere utfordringer enn jeg var forberedt på – ihvertfall når jeg ikke ønsket se usikkerhet hos hunden uansett hvor de skulle! Jeg behøvde aldri trekke fram nedenstående variant for å sørge for flere utfordringer, men kanskje neste gang…..:

Jeg skulle jo ikke bli så lenge, men jeg ble som vanlig til siste slutt. Winnie hadde da sittet lenge i bilen, så jeg tok henne ut mens de andre ryddet. Vi trente litt start-kommando før rør og  lekte litt med frisbee’n med pip (dvs. bytte mot godbit og gripe igjen)  – begge deler gikk veldig bra! Jeg kan vel trygt si at hun var ganske ivrig på å trene mer da vi dro derfra   

Fre 16/10: Fysioterapeut

Utålmodigheten lenge leve!!!  Hælen er noe bedre – ihvertfall når jeg verken går tur eller trener agility – men jeg har ikke tålmodighet til å sitte og vente på at jeg skal bli bra, så idag var  jeg hos fysioterapeuten igjen og fikk  nåler med strøm i leggen + “oppskrift” på øvelser  jeg skulle gjøre tre ganger daglig. Det kunne likevel ta tre måneder før jeg blir bra igjen, og det var veldig mye lengre enn jeg hadde planlagt…. Krysser fingre for at  jeg greier gå litt lengre turer denne helgen!!! (hvis ikke må Candy og jeg gå turer sammen – hun har haltet på høyre forbein både igår og idag)